Valdres er ikke bare et dalføre. Det er mer som en region å regne, med store kontraster mellom dalfører og fjellpartiene i nord og vest. For å føle på de store forskjellene i landskapet reiste vi opp Gudbrandsdalen og krysset deretter vestover fra Vinstra, opp Vinstradalen til Skåbu, Nord-Europas høyest beliggende, bebodde fjellbygd (870 moh).
Et eventyr
Det er en opplevelse vi sent vil glemme, for vi kom på ettermiddagen, og det var skyfritt da solen gikk ned bak de rullende åsene, som leder deg videre inn i Jotunheimen.
– Det merket meg for livet, sier da også Jannicke Haug Doksæter, som sammen med sin partner Henrik Sverdrup Beston har skapt et eventyr av et fjellhotell i Skåbu. Det mye takket være stedets spisested folk kommer langveis fra for å oppleve.
– Om ikke været skulle slå til vil du aldri glemme elgburgeren vår, sier vertinnen med sitt smittende smil.
Burgeren serveres som lunsjrett, men det er på kvelden restauranten virkelig skinner. Da skal du lete lenge for å finne maken til gastronomi, om det er på høyfjellet eller i lavlandet.
Skåbu er i likhet med mange andre utsatte små bygder i utkant-Norge preget av fraflytting, men hotellet har bidratt til å skape nytt i en bygd som bekjenner seg til såkalt «regenerativt reiseliv», som blant annet innebærer å styrke den lokale kulturen gjennom bærekraftig turisme.
– Det har jo bodd folk her siden steinalderen, så det er ingen grunn til at ikke dette kan være et sted også for fremtiden, hevder Jannicke med overbevisning.
Ordene faller på et av jordene, der gammelnorsk sau – såkalt villsau – spretter rundt i tykke skinnfell og tar for seg av det naturen tilbyr.
– Du kjente det på smaken? sier hotelldriveren skjelmsk med henvisning til middagen kvelden før.
Regenerativt i praksis, med andre ord.
Måtte lage det selv
Noen ganger kan det være tøft å gi slipp på et livsverk. Slik er det ikke for Helge Gjerdalen Holte og bakeriet hans, som vi møter et par dager senere. I over ti år har han sammen med en entusiastisk stab tryllet frem de herligste bakverk, men nå trekker han seg tilbake. Et par meter i hvert fall, for han vil fortsatt være med, men overlater det daglige til yngre krefter.
– Som en god idrettsutøver gir jeg meg på topp, sier han
I løpet av de siste tolv årene har Bakeriet i Valdres (tidligere Bagn) noen kilometer sør for Fagernes blitt en institusjon i en del av Norge der det fins mange spennende stoppesteder. Godt bakverk derimot var det vanskelig å finne, synes Helge.
Som tok på seg oppgaven med å rette opp den glippen.
Norsk bondekost er et begrep som går rett inn i den norske folkesjela. Den handler først og fremst om gode, helst kortreiste råvarer, og den ofte tålmodige tilnærmingen som kreves for å bearbeide disse.
– Ganske sent i livet fant jeg ut at dersom jeg ville spise godt brød måtte jeg lage det selv, sier mannen som hoppet tvert av sitt tidligere virke for å vie seg til mel og gjær.
– Det var mye prøving og feiling i starten, innrømmer Helge, som blant annet hentet inspirasjon fra det kjente brød-fenomenet Morten Schakenda.
| 
| 
| 
