| 
130 år gamle Sundal Hotel ble bygget i en tid da innbyggerne ikke lenger klarte å ta unna alle tilreisende til bygda i Maurangerfjorden – en liten sidefjord til Hardanger. På slutten av 1800-tallet kom reisende fra hele Europa hit for å oppleve den mektige naturen – isbreene, fjordene og elvene
De nye innehaverne har lagt et modernitetens patina over den gedigne sveitservillaen, men i og rundt hotellet som i sin tid var startpunkt for turer til Trolltunga, Folgefonna og turisthytta Breidablikk er det meste ved det gamle.
Det skal det fortsatt være. Veggene her er nemlig fulle av historiene om den fenomenale tida da det kom folk fra nær og fjern hit i det som var en gullalder for norsk reiseliv.
Nå kan en ny æra være på vei.
Overbeviste banken
De to møttes som unge ingeniørstudenter i Trondheim. Etter endt utdannelse dro de til oljebyen Stavanger, i godt betalte jobber. Et brått fall i oljeprisene rundt 2015 fikk store konsekvenser for norsk petroleums-bransje og den tilstøtende verksted-industrien. På den tiden bodde de i en seilbåt, og da de sto uten jobb vurderte de seriøst å kaste loss og bare dra av sted.
I stedet tok de turen til Jondal i Hardangerfjorden, der en svensk bekjent drev med opplevelsesbasert turisme. Som dedikerte friluftsentusiaster fikk de fot på det å ta imot gjester som ville oppleve den fenomenale naturen i denne delen av Norge.
Jondal ligger på østsiden av Hardangerfjorden, med relativt kort vei til Folgefonna. Naturen inviterer ellers til både fiske- og ḱajakkturer på fjorden, vandringer i fjellene, og litt skarpere turer opp på den ikoniske isbreen.
Det passet det sporty paret veldig godt, og var noe de kunne tenke seg å gjøre mer av.
– Det med Jondal var litt tilfeldig, forklarer Caroline.
– Vi var innleide guider på sommeren, og trivdes veldig godt med det. Det sådde noe i oss.
– Noen reagerer kanskje på at de må dele bad og dusj, men de fleste kommentarene vi har fått på det er at de synes det er så fint at vi har beholdt så mye av det opprinnelige.
Opplegget i Jondal halvannen time fra Bergen var opplevelsesbasert, en type «ski&sail» som appellerer til de med en litt mer utvidet interesse for aktivitetsferie. Da campen i Jondal ble lagt ut for salg var Caroline og Harald interessert i å overta, men det ble for dyrt.
Men frøet var sådd, og tilfeldighetene grep inn da de fikk tips om at det gamle hotellet i Sundal lengre ut i fjorden var til salgs.
– Det var en venn av oss som nevnte hotellet ved kaia i Sundal, og etter en prat med en av bøndene i bygda forsto vi at nå var muligheten her, forklarer Caroline.
De to skjønte fort hvor mye arbeide det ville innbære, men med ungdommelig pågangsmot gikk de til banken og klarte å overbevise dem om å være med. 17. desember 2018 var ekteparet de stolte eierne av det som nå heter Hardanger Fjord Lodge.
– Jeg tror det hjalp litt av vi begge har solid utdannelse i bånn. Om det skulle skjære seg hadde vi den å falle tilbake på, forklarer Harald.
Attåtnæringen
Da lånet var ordnet begynte den møysommelige jobben med å ruste opp det gamle hotellet, opprinnelig bygd i 1889. Det var ingen liten jobb, for det var i relativt dårlig hold, og det blir trolig neppe formelt avsluttet heller. Til det er det som Harald sier for mye av «en evig sirkel av vedlikehold».
– Hotellet hadde sin storhetstid rundt 1900, da turismen blomstret i denne delen av Norge, forklarer Caroline, som tror nettopp denne forbindelsen til fortiden utgjør mye av attraksjonen.
På midten av 1800-tallet var Norge en av Europas mest populære turistdestinasjoner, angivelig bare slått av Sveits i antall besøkende.
Det var mange engelskmenn her, som søkte tilflukt fra sterkt forurensede industribyer som London og Manchester. Den friske norske lufta og monumentale naturen, samt de elskelige, men «enkle» menneskene, var den store attraksjonen.
På den tiden var breene viktige ferdselsårer, fordi det var enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt isbre enn å bruke lange omveier rundt fjord og fjell. Det som for nordmenn var en praktisk foreteelse ble for turistene attraksjoner de aldri hadde opplevd maken til. Breene ble med andre ord topp-opplevelsen for de første turistene, som etter datidens målestokk kom i «horder» til Hardanger og Folgefonna.
For å kunne ta imot de mange som fant veien inn fjordene la innbyggerne i første omgang til rette for besøk med et ekstra rom, eller de lånte ut ektesenga. Reiseliv ble en attåtnæring mange mener den fortsatt har status som.
Etter hvert ble det bygget hoteller, ofte strategisk plassert ved inngangen til de store turistattraksjonene. Sundal var et av disse små, familieeide losjiene som ble utgangspunkt for europeernes uforbeholdne beundring for alt det Norge hadde å by på av naturlige attributter.
Den tredje partner
Det er verdiene fra denne storhetstiden i norsk reiseliv Caroline og Harald langt på vei ønsker å gjenskape og videreformidle. De tilrettelegger for et hyggelig og personlig preget overnattingssted, men innser samtidig at det er naturen rundt som spiller hovedrollen.
– Samtidig er kravet til overnatting skrudd opp adskillige hakk siden den gang britene første gang fant veien hit og tok til takke med det vertene hadde å tilby, sier Caroline.
En rundtur på hotellet viser at selv om rommene ikke har eget toalett eller dusj – som det heller ikke var den gang – er det andre detaljer som skaper atmosfæren. Sengene på de 11 rommene er laget av hundre prosent naturstoffer. Fargene er friske, og gammelt og slitent treverk er gjort synlig for å tilskynde forbindelsen til fortiden.
– Noen reagerer kanskje på at de må dele bad og dusj, men de fleste kommentarene vi har fått på det er at de synes det er så fint at vi har beholdt så mye av det opprinnelige, forklarer Harald.
I tillegg har ekteparet dekorert stuene og andre oppholdsrom med ting og tang de har plukket opp på sine mange reiser i inn- og utland. Kopier på veggene av fotografier tatt fra hotellets første storhetstid forsterker forbindelsen til fortiden.
Det er nennsomt og fint gjort, nytt og gammelt på samme tid, med en umiddelbar atmosfære du vil føle deg hjemme i.
– Det er tre ting vi vektlegger, forklarer Caroline.
– God kortreist mat, gode senger og gode naturopplevelser.
Minner for livet, med andre ord, slik de som kom hit for mer enn 130 år siden utvilsomt tok med seg fra det som var en utpost i Europa. Slik er det ikke lenger. Nå tar det ikke en uke bare å komme hit.
Samtidig innser Caroline at Hardanger Fjord Lodge ikke er for alle.
– Det skal vi heller ikke være, da forsvinner mye av attraksjonen, mener hun, og får et bedende blikk av den tredje «partneren» i prosjektet. Hunden Frøya er mer enn godt fornøyd med en vennlig klapp på hodet.
– Hunder er med andre ord velkomne her, skyter ekteparet inn før Harald blir dimittert for å ta seg av et eller annet byggteknisk.
– Vi vet trolig ikke helt hva vi har begitt oss ut på, og det er like greit, konkluderer Caroline.
Med det oppsummerer hun oppstarten på en rekke vellykkede foretak verden over. ©
