På tur gjennom Nord-Spania fikk vi en smak på hvordan det å bevege seg i sakte fart kan være selve målet for reisen.

Andre tidsfordriv

Vi hadde knapt satt oss til rette og blitt servert forretten før vi er igang med en passiar over midtgangen.

– Jeg jobbet alt for mye, nærmest hele døgnet.

ØKER: Tog er blitt et reisemål for stadig flere.

Med ivrige geberder forteller Juan om virksomheten han startet, men som han nå har trukket seg ut av «for å nyte livets høst», som han sier.

– Selv om en trekker på årene slutter ikke ideene til nye produkter å myldre, ler han og utbringer en skål.

Han er ikke like ivrig lenger med å ringe inn for å høre med barna hvordan ståa er. De har overtatt det hele.

– Jeg har oppdaget andre ting å fordrive tiden med. Som dette, klukker han ivrig på en blanding av spansk og engelsk og kikker over på kona.

Hun smiler godmodig tilbake.

Utålmodig

Vi møtte paret i Santiago de Compostela, der den ukelange turen med spesial-toget El Transcábrico Gran Lujo langs «den grønne kysten» startet. Da var vi på vei ut på omvisning rundt i byen, som hvert år tar imot nærmere en halv millioner pilegrimer.

Han var godt skodd, selv om gåturen bare var på knapt halvannen time.

– Vi er beredt på det meste, sa han med et lurt smil, og tok fruen under armen. Hun hadde med en penkjole og ditto sko til for hver dag under turen.

Været i Santiago og ellers langs nordkysten av Spania er omskiftelig, men da vi forlot paradoren (luksuriøst statlig hotell) skinte solen fra en skyfri himmel. Da hadde mange av de flere hundre pilegrimene som normalt stimler sammen på den store plassen foran katedralen – endepunktet for vandringen – søkt seg inn i skyggene.

Santiago er et spennende bekjentskap. Samtidig merker vi en svak utålmodighet i gruppen av passasjerer som skal ristes sammen på toget langs den knapt 560 kilometer lange reisen.

Vi var mer enn klare for å gå ombord og la eventyret langs Costa Verde starte.

Til sengs

Navnet El Transcantábrico er hentet fra De kantabriske fjellene og havet med samme navn, som følger kysten i den sørlige enden av Biscayabukten. 

Spania er et togland, men ulikt tilsvarende luksustog som Orientekspressen var etableringen av El Transcantábrico for vel 40 år siden noe helt nytt i denne delen av Europa – og en høyst risikabel affære. Det ble mye prøving (og trolig mye feiling) med å etablere et «femstjerners hotell på skinner» som kunne tilfredsstille selv den mest kresne passasjer.