| 
Det var kjærligheten til Jotunheimen som bragte familien Robeerst til det tidligere nedkjørte gårdsbruket i Østre Slidre i Oppland, noen mil sør for Beitostølen. Marie José og Marco hadde gått lei av storbylivet i millionbyen Amsterdam – der hun jobbet som interiørdesigner, han som grafiker med eget firma.
En følelse av utland
Samtidig elsket de Jotunheimen – å vandre innover i det åpne fjellandskapet, bort fra byens hamsterhjul og påtvungne rammer. I Norge og på fjellet følte de seg virkelig fri, her kunne de være herrer over sine egne liv.
Den store forandringen i livene deres kom da de under en av sine norgesturer i 2002 tilfeldigvis kom over den gamle, slitne fjellgården der de nå bor. Ideen var født. De solgte huset sitt i Nederland, kjøpte det gamle bruket, og brukte fem år på å pusse det opp.
…funnet en balanse mellom det opprinnelig karakteristiske og egne ideer…
– Vi forlot storbyen og tok i stedet all vår kreative energi inn i dette. Det har vært et eventyr, sier det hollandske ekteparet.
De har høstet mange lovord for det imponerende arbeidet, de fleste fra langt utenfor Norges grenser. Verden rundt har folk blitt oppmerksomme på det lekre, ni rom store boutique-hotellet i hjertet av Valdres, og til nå har gjester fra nærmere 30 ulike land vært der.
– Det var på mange måter noe helt nytt her på berget, som kan forklare hvorfor Herangtunet først og fremst slo an i utlandet, sier Marco.
Det var typisk norsk, og samtidig veldig unorsk.
Tross all oppussing og restaureringen får man fortsatt følelsen av at det har bodd mennesker uavbrutt her i flere hundre år. Utvendig er det nemlig lite som er forandret fra den gang de tidligere eierne Øystein Rudi og kona Sidsel Dale driftet gården.
I det som er restaurant og kafé, oppholdsrom og resepsjon finner man likevel en atmosfære av det store utland. Det kan skyldes den elegante kaffemaskinen, de mange inspirasjonsbøkene på engelsk, men kanskje mest av alt parets blotte tilstedeværelse.
Kreativt par
Boutique-hotell som konsept oppsto i London og New York på begynnelsen av 1980-tallet – som et alternativ til de store, upersonlige hotellkjedene. Disse små hotellene – på 70-80 rom eller mindre – har i sitt konsept en mer personlig atmosfære, ofte med eierne som vertskap. De skal bidra til å inngi en følelse av å komme til et hjem hjemmefra.
Alle rommene på Herangtunet – fire suiter og fire mer vanlige rom, samt en leilighet – er alle individuelt utstyrt. Det er lagt ned et betydelig arbeide ikke bare i utformingen av dem, men også i de små detaljene har ekteparet funnet en balanse mellom det opprinnelig karakteristiske og egne ideer som det ligger mye omtanke bak.
I årene imellom det var tradisjonell gårdsdrift her og til hotellet sto ferdig tjente deler av Herangtunet som keramikk- og snekkerverksted. Det var i dårlig forfatning da Marie og Marco kjøpte det av banken.
– Vi har bygd det opp fra ingenting, veldig mye av det selv, sier Marco tydelig stort.
Det var krevende, noe også driften er, fordi de i hovedsak også utgjør arbeidsstokken.
– Det gjør at vi tar en solid time out vinterstid, forklarer ekteparet.
Et viktig suksesskriterium har vært ekteparets egen kreativitet og gjennomføringsevne, men ikke minst også solid kunnskap innenfor moderne markedsføring via sosiale medier som Facebook, Twitter og Pinterest.
– Folk leter hele tiden etter noe unikt, da gjelder det å møte dem der de befinner seg, sier Marco.
Noe det trivelige ekteparet har lykkes med til gangs. ©
