Kun uker før starten på den første norske organiserte utvandringen til Amerika fødtes en gutt i Morgedal i Telemark. Senere skulle han i likhet med så mange andre nordmenn forlate Norge for «det forjettede land».
Denne artikkelen sto først gang på trykk i Kapital Reise!
Utvandringen tappet Norge for nesten halve befolkningen, mens telemarkingen etterlot seg en arv som ironisk nok ble et vesentlig bidrag i nasjonsbyggingen av landet han forlot.
Ikke noe eventyr
I USA kjenner «de fleste» slalomkjøreren og entreprenøren Stein Eriksen. Selv i komiserien «Seinfeld» (sesong 9) er det referanser til ski-olympieren som ga alpin-kjøring i hans nye hjemland et staut, forbilledlig nordisk ansikt.
Sondre Norheim derimot har få – om noen – amerikanere hørt om. Likevel er telemarkingen den enkeltpersonen som har betydd mest for utviklingen av vår nasjonalsport.
Sondre skar selv ut de første carving-skiene, oppfant bindingen som gjorde slalom mulig, og etablerte telemark som skidisiplin.
På den forblåste prærien i McHenry fylke i Nord-Dakota der han endte sine dager er landskapet uendelig flatt. Her er det ingen skibakker så langt øyet kan se.
Møtet med et landskap uten unnarenn må ha satt en støkk i den fartsglade skikjøreren.
Rastløsheten, som hadde preget ham hele livet, og som fikk ham til å sette utfor bakker og over hustak på de selvlagde skiene, ble ikke borte. De ble snarere forsterket av det for ham trøstesløse landskapet.
– Skikjøringen var hans største lidenskap. Det preget ham gjennom hele livet, som museumsbestyrer på museet Norske Skieventyr i Morgedal forklarte oss for noen år siden.
Farmen på den nordamerikanske prærien ble aldri det eventyret familien hadde sett for seg. Etter sigende døde Sondre Norheim i 1897 som en ulykkelig mann.
Derfor dro de ut
Historien om Sondre Norheim handler i tillegg til hans fenomenale skiferdigheter også om norsk trangboddhet – i en tid med voldsom utvikling over hele Europa.
| 
| 
| 
