The Nordics

Pilegrim i Morgedal

NO

Derfor er Norge best på ski

SHARE THIS ARTICLE

Mennesker fra andre siden av kloden kommer til Morgedal for å vise den moderne skisportens far sin respekt. Et pilegrimsbesøk i telemarksbygda gir et spennende innblikk i hvorfor.

Vi kan takke én mann for at resten av verden mener vi nordmenn er født med ski på beina: Sondre Norheim (1825-1897). I dag ville han sannsynligvis fått en medisinsk diagnose på grunn av sin utagerende rastløshet, men den gang var lege et sjeldent syn på avsides husmannsplasser.

I dette tilfellet skal vi være glade for at det ikke ble lagt bånd på gutten. Han elsket å stå på ski, i den grad at han både titt og ofte brakte sine nærmeste på fortvilelsens rand med sine ville påfunn.

– Han tenkte ski hele tiden, og ville heller kjøre slalåm enn å jobbe, sier Tarjei Gjelstad, daglig leder ved skimuseet Norske Skieventyr i Morgedal.

En ganske uhørt ting på den tiden. Barn ble først og fremst til for å være hjelp på gården.

NYVINNING: Innsving på skiene og hælbinding var en revolusjon da Sondre Norheim introduserte det på midten av 1800-tallet.

ØVERBØ: I denne lille koia på knapt 20 kvadratmeter vokste Sondre Norheim opp med sine foreldre og fire søsken.

SKISPORTENS VUGGE: Tydeligere kan det ikke sies som denne installasjonen på Morgedal hotell

En vinner blir født

Morgedal er et tankekors. Som guttunge ble jeg dratt med inn i fjellheimen på ski, med Kvikk Lunsj og kakao som lokkemiddel. I sol eller snøvær, ut skulle vi uansett. Under museets dunkle belysning går det etter 40 år et lys opp for meg. Det demrer at mine foreldres iver etter å komme ut på ski har sin forklaring i noe som startet mer enn hundre år tidligere, nettopp i denne idylliske bygda.

Morgedalsgutta tok nemlig skikunstene med seg til hovedstaden, som førte til at skikjøring som fritidssyssel spredte seg over det ganske land, og etter hvert til en hel verden. Med Amundsen, Bjaaland (også han fra Morgedal) og Nansen ble det å gå på ski etter hvert også en sentral del av nasjonsbyggingen, noe gode nordmenn samlet seg rundt.

“Selv de som var 20 år yngre hadde ikke sjans…”

Ski ble et totem.

Fra alle verdens hjørner valfarter mennesker til den lille bygda og den unnselige koia der Sondre så dagens lys. For dagens hyttebaroner er husmannsplassen Øverbø knapt større enn et vedskjul, et ubetydelig byggverk i laftet tømmer i en helling som kunne gitt plass til mer gedigne palass.

– Her holdt familien på seks til, forklarer Tarjei, og peker på himmelsenga i det ene hjørnet. Hytta kan ikke være mer enn 15–20 kvadratmeter. Det er ikke rart at Sondre ville ut i snøen straks han våknet.

Selv på en grå dag som denne søndagen er det lett å forestille seg hvordan det er her når himmelen er blå, og snøen tørr og lett som pudder. Morgedal breier seg vakkert ut under oss. Innimellom den tette barskogen ligger det lysninger som er ryddet for jordbruk, områder som egnet seg utmerket for dristige hopp på de nøye utskjærte treskiene Sondre stadig forbedret. Han skulle ikke bare ha det moro, han ville også være best.

Et vinnerinstinkt som følger en rett linje helt inn vår tid.

REEL TIME

Lidenskapens vugge

– Sondre var uten sidestykke som skiløper. I den modne alder av 42 år slo han igjennom i Christiania, og ingen var i nærheten av ham som utøver. Selv de som var 20 år yngre hadde ikke sjans, fortsetter Tarjei over en kopp kaffe i museumskafeen, der man baker de herligste bakverk i en spesiallaget steinovn, selger brukskunst og hjemmelaget flatbrød..

“Verken plastski, skøyting eller v-stilen falt i smak, inntil vi stilltiende måtte innrømme at moderne materialer og teknikk var overlegent best.”

Sondre Norheim utviklet også sine egne ski og utstyr som revolusjonerte skisporten. Han var blant annet opphavsmannen til den første «carving-skien», en kortere modell med innsving samt en binding rundt hælen, som etter hvert la grunnlaget for slalåmsporten.

På 1860-tallet tok det Sondre tre dager å komme seg de 200 kilometerne på ski til hovedstaden (og like mange dager tilbake), men der var det penger å tjene. Norheim og andre dyktige skiutøvere fikk nemlig betalt for å utføre sine kunster, ikke ulikt dagens toppidrettsutøvere, og var med det først ute også her.

SKIMUSEET: I Norske Skieventyr i Morgedal har museet gjenskapt Øverbø-koia. Tarjei Gjelstad forklarer ivrig hvordan livet var i bygda på den tiden.

Siden har vi nordmenn holdt igjen. Verken plastski, skøyting eller v-stilen falt i smak, inntil vi stilltiende måtte innrømme at moderne materialer og teknikk var overlegent best. Likevel ser Tarjei nytten av lære seg kunsten å skjære ut sin egen treski, som du kan gjøre i skimuseet. Det burde ikke gå på bekostning av fremtiden, snarere tvert imot.

– Det handler om å komme tettere på røttene, mener Tarjei.

Det opprinnelige, så og si. Ingen lager sine egne ski lenger, selv om det bare er en generasjon siden faren min spikket hoppski av tønnestaver, og jeg spikret skosålen til skiene for å etterligne moderne alpinstøvler. Ut av denne nærgående kunnskapen til skisporten vokser kjærligheten til en idrett som hele tiden er i endring, men som aldri må tape historien av syne.

Og nettopp for å ta inn over seg perspektivet bør en pilegrimsferd til Morgedal være obligatorisk. Nærmere den opprinnelige lidenskapen for skikjøring kommer du nemlig ikke. ©

Highlights

Sondre og skisporten

Sondre Norheim (1825-1887) regnes som den store pioneren innenfor moderne skisport. Det er funnet rester av ski i Arkhangelsk fra så tidlig som rundt år 7000 f. Kr. , og fra 4000 år siden i Nordland, men helt frem til 1800-tallet var ski å regne som et rent transportmiddel.

Norheim og andre sambygdinger utviklet skikjøring som fritidssyssel, også ved å tilpasse utstyret til hopp og slalåmkjøring. Telemarkstilen og –skien oppsto i Morgedal, som følge av Norheims utvikling av hælbindingen.

Skisporten bredte seg ytterligere da skimoten slo rot i Christiania. Sannsynligvis var det norske studenter som brakte skisporten til Mellom-Europa, der alpint og slalåm på 1920- og 1930-tallet utviklet seg i en ny retning, med ploging og sidestilte ski.

Sondre Norheim selv utvandret til USA, og endte opp på flate prærien i Nord-Dakota, så fjernt fra sin bølgende barndoms dal det var mulig å komme. Det sies at han aldri fant seg til rette i sitt nye land. Der var det ingen bakker så langt øyet kunne se.

When and how to go

Morgedal

Morgedal Hotel og skimuseet Norske Skieventyr er de to samlingspunktene i bygda Morgedal, hvor det bor ca. 250 mennesker. Herfra får du organisert ulike aktiviteter, om det er skikjøring eller besøk i Øverbø.

Rauland Skisenter og Vrådal Panorama ligger vel en halvtime i bil fra Morgedal. Begge egner seg fint for alle typer skikjøring og langrenn.

Good to know

Slik kommer du dit

Morgedal ligger i Telemark, nærmere tre timer (190 km) i bil vest for Oslo.

Updated 26/12/2020

Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.