Vi kan takke én mann for at resten av verden mener vi nordmenn er født med ski på beina: Sondre Norheim (1825-1897). I dag ville han sannsynligvis fått en medisinsk diagnose på grunn av sin utagerende rastløshet, men den gang var lege et sjeldent syn på avsides husmannsplasser.
I dette tilfellet skal vi være glade for at det ikke ble lagt bånd på gutten. Han elsket å stå på ski, i den grad at han både titt og ofte brakte sine nærmeste på fortvilelsens rand med sine ville påfunn.
– Han tenkte ski hele tiden, og ville heller kjøre slalåm enn å jobbe, sier Tarjei Gjelstad, daglig leder ved skimuseet Norske Skieventyr i Morgedal.
En ganske uhørt ting på den tiden. Barn ble først og fremst til for å være hjelp på gården.
En vinner blir født
Morgedal er et tankekors. Som guttunge ble jeg dratt med inn i fjellheimen på ski, med Kvikk Lunsj og kakao som lokkemiddel. I sol eller snøvær, ut skulle vi uansett. Under museets dunkle belysning går det etter 40 år et lys opp for meg. Det demrer at mine foreldres iver etter å komme ut på ski har sin forklaring i noe som startet mer enn hundre år tidligere, nettopp i denne idylliske bygda.
Morgedalsgutta tok nemlig skikunstene med seg til hovedstaden, som førte til at skikjøring som fritidssyssel spredte seg over det ganske land, og etter hvert til en hel verden. Med Amundsen, Bjaaland (også han fra Morgedal) og Nansen ble det å gå på ski etter hvert også en sentral del av nasjonsbyggingen, noe gode nordmenn samlet seg rundt.
“Selv de som var 20 år yngre hadde ikke sjans…”
Ski ble et totem.
Fra alle verdens hjørner valfarter mennesker til den lille bygda og den unnselige koia der Sondre så dagens lys. For dagens hyttebaroner er husmannsplassen Øverbø knapt større enn et vedskjul, et ubetydelig byggverk i laftet tømmer i en helling som kunne gitt plass til mer gedigne palass.
– Her holdt familien på seks til, forklarer Tarjei, og peker på himmelsenga i det ene hjørnet. Hytta kan ikke være mer enn 15–20 kvadratmeter. Det er ikke rart at Sondre ville ut i snøen straks han våknet.
Selv på en grå dag som denne søndagen er det lett å forestille seg hvordan det er her når himmelen er blå, og snøen tørr og lett som pudder. Morgedal breier seg vakkert ut under oss. Innimellom den tette barskogen ligger det lysninger som er ryddet for jordbruk, områder som egnet seg utmerket for dristige hopp på de nøye utskjærte treskiene Sondre stadig forbedret. Han skulle ikke bare ha det moro, han ville også være best.
Et vinnerinstinkt som følger en rett linje helt inn vår tid.