Tid for Kanariøyene

Samtidig er vi blitt mer kresne, noe både destinasjonene og reiseselskapene har merket seg. Det har gjort at mange av de gamle slagerne er rustet opp til å imøtekomme våre stadig høyere krav til komfort.

Og vi er blitt mer villige til å betale for det.

Les mer om Kanariøyene og Tenerife HER!

Det lille boutique-hotellet Bohemia Suites & Spa Gran er et av Gran Canarias finere hoteller, med kvaliteter som hever det over de langt fysisk høyere hotellene i dets umiddelbare nærhet.

Bohemia ligger tilbaketrukket som en liten oase ved velkjente Playa del Inglés i Masmalomas på Gran Canarias sydspiss. Det er ifølge mange av stamgjestene en del av attraksjonen.

– Stadig flere gjester er på jakt etter høyere standard, forklarer Antonio – en av dem som ofte vender tilbake hit.

På en omvisning rundt på det lekre, 67 rom store hotellet havner vi til slutt i toppetasjen – på en av øyas beste restauranter.

Rundt oss tårner de andre velkjente hotellene seg opp. Mange er nymalte og skinner lekre i den nedadgående solen, andre er mer merket av tidens tann.

– Før Corona var det oppgangstider her, som bidro til ny optimisme, og som gjorde at flere turte å renovere og satse på høyere kvalitet, sier Antonio med et sjarmerende smil, som på et vis gjenspeiler en annen side ved Kanariøyene som har endret seg til det bedre, nemlig servicen.

– Et godt smil når langt, særlig når mye av det andre ikke er «top notch», mener Antonio.

Tar tilbake tiden

Nesten uansett hvor du er på Tenerife ser du Teide. Eller skyene som dekker det mektige fjellet. Kanariøyene ble til som et resultat av voldsom vulkansk aktivitet for flere titalls millioner år siden, og noen steder bobler det fortsatt varm lava like under overflaten.

Det er mer enn hundre år siden Teides siste utbrudd, men fremdeles sitter minnene i øyboernes kollektive bevissthet. Mange besøkende tiltrekkes av å bo så tett på en aktiv vulkan – man føler seg på et vis ekstra levende i skyggen av noe så mektig og truende, som hvert øyeblikk kan forandre alt.

I mai 1706 ble store deler av den lille byen Garachico på Tenerifes nordvestside ødelagt av et større vulkanutbrudd. Lenge var den en viktig utskipningshavn for varer produsert på øya, men etter katastrofen forsvant den mer eller mindre inn i glemselen. 

Det store turisteventyret som preger mange av de andre stedene på Tenerife kom heller ikke hit. Garachico har nemlig ingen strender å snakke om. Det gjør at de store hordene uteblir.

Det er også en stor del av attraksjonen, og noe stadig flere er takknemlige for. Det er en hyggelig avveksling å vandre mellom de fargesterke kolonihusene, og man kan sitte nesten uforstyrret i timevis på det trivelige bytorvet. Og skulle du bli lei av det finnes det vandreleder og sykkelstier du kan erobre, eller havområder like utenfor å dykke i.

Du trenger ikke kjede deg i Garachico, selv om de fleste søker nettopp det.

– Veldig mange som kommer hit ønsker å ta tiden tilbake, mener Lali Carayon, som driver Hotel San Roque. 

Det lille, lekre boutique-hotellet er bygget i en slags eklektisk, terrakottafarget maurisk-kanarisk stil. Det 20 rom store hotellet er utformet nærmest som en marokkansk riad, der gjestene er skjermet fra omverdenen bak høye vegger.

– Som en egen verden bortenfor trengselen, forklarer Lali, og forteller om tiden da familien oppsøkte det forfalne bygget, så potensialet, og i 1990 startet det som Lali sier er «en reise» gjestene i dag kan ta del i.

– Det skjedde ikke uten sverdslag, men vi var aldri i tvil. Vi skulle renovere San Roque tilbake til sitt opprinnelige, aristokratiske jeg.

En miks av det gamle, pyntet opp av moderne kunst, og et elegant svømmebasseng hogget ut av lavaen som begravde store deler av området for mer enn 300 år siden gjør et opphold på Hotel San Roque til en hotellopplevelse av de sjeldne. 

Du er i en tidsboble – nettopp slik Lali ønsker det.

Luksus for kjendisene

Den dempede, rustikke herskapsfølelsen som siger innpå en på San Roque står i sterkt kontrast til kolonistilen på Seaside Grand Residencia i Maspalomas.

Vi kom dit like før lunsj, og mange hadde ennå ikke funnet veien til bassengkanten. Angen fra blomstrende bougainvillea ved inngangspartiet fulgte oss hele veien inn til den lekre restauranten, som er bygget i klassisk spansk, rustikk kolonistil. Det oser av kvalitet i alle ledd, helt ned til kelnernes uniformer.

– Gjestene har en tendens til å drøye det litt her på morgenen, som Paco forklarte meg litt senere.

Han sto beredt ved siden av i skyggen og ventet på mitt minste vink.