Stjernene blinker som slepne diamanter på den skyfrie himmelen når jeg sent på kvelden kjører gjennom de folketomme gatene i Fort Myers. Den fuktige varmen fra havet slår mot meg som et varmeomslag.
Det er noe i gjære.
Rufsete typer
Lite minner om en pulserende ferieby. Det har sine grunner: Det er ikke på sommeren folk fra hele verden finner veien hit.
I tillegg lurer Idalia i det fjerne.
Denne reportasjen sto opprinnelig på trykk i Kapital Reise!
– Her skalker vi lukene nå, som resepsjonisten også understreket da jeg sjekket inn på hotellet.

Fra rommet hadde jeg parkettplass til den tropiske stormen Idalia, noe ironisk kallenavnet for skjønnhets- og kjærlighets-gudinnen Afrodite, som jeg fikk vite var på vei inn fra Karibia.
* * *
Det er ikke så mye til Fort Myers som til strandbyen Fort Myers Beach noen kilometer mot sørvest folk fra hele USA og store deler av verden kommer for å feriere. Den avlange sanddynen av en øy er som menneskeskapt for feriefolket, og ligger i tillegg som en naturlig barriere mot Floridas Karibia-side.
Et amerikansk «Syden».
Da orkanen Ian herjet i disse traktene høsten 2022 fikk Fort Myers Beach mye juling. Med de enorme ødeleggelsene friskt i minne tar folk nå sine forholdsregler. Så godt det lar seg gjøre, for de fleste husene er i grunnen ikke bygd for denne typen vær. Annet enn at mange av dem er konstruert slik at de kryper langs bakken. Eller på stylter for å unngå stormfloen som ofte følger i orkanens kjølvann.
– Tror det går helt greit, mener en av dem som lå ved kai med seilbåten sin da Ian herjet.
Han slapp unna med skrekken. Karen minner om en av de rufsete typene i de kjente Florida-forfatterne Carl Hiaasens eller Randy Wayne Whites spenningsromaner.
– Du vil ikke ha en øl?
Flyktet fra kulden
Kanskje var det den uformelle stilen som trakk en av datidens største kjendiser til denne delen av USA.
– Det var nok mer det behagelige klimaet, insisterer Breanna Petgrave om de første «vinterfuglene» til sørvestkysten av Florida.
Det er et par dager etter Idalia, som heldigvis bare la igjen litt regnvann og sand i gatene, samt noen nedblåste palmer. Vi befinner oss på den seks hektar store eiendommen som en gang tilhørte oppfinneren Thomas Alva Edison (1847-1931). Edison var den tids superkjendis, mannen bak glødelampen og grammofonen, og er fortsatt ansett som tidenes mest grensesprengende oppfinner.
– Det var de iskalde vindene i nord som tvang ham sørover på vinteren, forklarer Breanne når vi står på terskelen til Edisons vinterhjem Seminole Lodge. Navnet på bygningen var en hyllest til de opprinnelige innbyggerne i disse traktene.
Mannen som ga verden lys jobbet kontinuerlig, også når han egentlig var på ferie i Florida.
– Vi skal gjøre elektrisitet så billig at bare de rike vil bruke stearinlys, skal den utrettelige Edison ha sagt.
Han fikk langt på vei rett.