PÅ BYEN: Ernest Hemingway i klassisk positur på bar i Key West.

Jeg har en fetter som aldri har klart å holde på en jobb, som trives bedre på en barkrakk enn en kontorstol, og alltid lengter etter den lette prikkingen i huden når alkoholen treffer blodstrømmen, og velbehaget legger seg som et slør over sanseapparatet.

Key West ville passet han som hånd i hanske. Få andre steder virker livet så ubesværet enkelt som på den amerikanske utposten sør for Floridas fastland. Her kan du vandre rundt i gatene på høylys dag med et ølglass i handa, uten at noen leer på øyelokket eller tar deg for en boms. Snarere oppfattes det som et uttrykk for at du har tilpasset deg stedets tilbakelente karakter og sedate livsstil.

Min fetter ville vært henrykt, og blitt værende, som hundrevis av andre tilfeldig besøkende som dro hit på slump en gang og aldri kom seg hjem igjen.

En som kom ¬– og ble en god stund – var Ernest Miller Hemingway. Her fant mannen minst like mye kjent for sine utenom-litterære eskapader de største fiskene å bryne seg på – både på land og til havs.

Norsk kontakt

Nesten uansett hvor du befinner deg i Key West støter du på en Ernest Hemingway. 90 år etter at han bodde her står mannen nærmest i veien for alt det andre som finnes i området. Han er som en inkarnasjon av alt byen står for – og vice versa.