Når Fort Lauderdale sakte, sakte begynner å bevege seg bort fra oss tar panikken meg. På soldekket rundt oss vrimler det av mennesker. De har allerede kastet seg ut i cruiseeventyret, sikret seg en godstol ved bassenget, hoppet i vannet, eller stilt seg i kø ved den kunstige surfebølgemaskinen.

Nå slipper vi ikke unna, hvis vi ikke..?

– Vi rekker det, sier jeg i påtatt iver og nikker mot utgangen, men vet allerede at det er for sent. Oasis har lagt et par fotballbaner mellom seg og kaia.

– Shanghaiet, tenker jeg i brøkdelen av et sekund før jeg oppdager sølvglimtet i et skilt bortenfor oss. ”Sky bar” står det, og vi er ikke sene om å ta det som en invitt.

Oasis har oss nå.