Lovlig cannabis har bidratt til økt turisttrafikk og skapt tusenvis av jobber, for ikke å snakke om mengder med neongrønne butikker. Nå ønsker det offentlige i Thailand å regulere markedet.
Først ut
Underregulering har ifølge myndighetene i for stor grad gjort stoffet tilgjengelig for barn og bidratt til kriminalitet.
Nylig anfalte helseminister Chonlanan Srikaew et utkast til lovforslag der regjeringen forbyr cannabisbruk til fritidsbruk, samtidig som det tillates i medisinsk sammenheng.
Et utkast til loven som ble sendt ut til offentlig høring i januar ville gjøre bruk av cannabis «for underholdning eller fornøyelse» til en forbrytelse som kan straffes med en bot på 60 000 baht – nærmere 18 000 kroner.
Medisinsk marijuana skal tillates, men det er ikke gitt detaljer om hvordan det vil bli kontrollert.
Thailand var det første landet i Asia som legaliserte cannabis. Avkriminaliseringen ble ledet av Bhumjaithai-partiet, som gjorde det til en viktig del av plattformen i valgkampen i 2019. Partiet står særlig sterkt i det fattige nordøst, der bøndene ble lovet at cannabis ville utgjøre en ny kontantavling.
Mer vold og misbruk
Da partileder Anutin Charnvirakul ble helseminister og et viktig medlem av den militærledede koalisjonen presset han gjennom en endring av narkotikaloven, som fjernet cannabis fra listen over kontrollerte stoffer.
LES MER: Bangkok – verdens største gatekjøkken!
Anutin hadde lovet at cannabis kun skulle være tillatt til medisinsk bruk, men i praksis var markedet nesten uregulert.
Helsedepartementet utstedte forskrifter som gjorde cannabis til en «kontrollert urt», som krever lisens for å plante eller selge, samt forbud mot nettsalg, salg til gravide kvinner og personer under 20 år og offentlig røyking.
Men cannabis kan idag enkelt kjøpes av praktisk talt hvem som helst, også hos mange ulisensierte virksomheter esamt på nettet. Thailandske medier rapportert om narkotika-relatert vold og misbruk, som inkluderer unge mennesker, som ikke skulle ha tilgang til stoffet.
Sosiale utfordringer
Helsedepartementet rapporterte en økning i personer som søker behandling for cannabis-relaterte psykologiske problemer, fra rundt 37 000 pasienter i 2022 til mer enn 63 000 pasienter i 2023. Andre studier peker på at flere unge mennesker bruker stoffet.
I valgkampen i 2023 lovet alle store partier – inkludert Bhumjaithai – å begrense cannabis til medisinsk bruk.
Kalyapat Rachitroj, en lovgiver fra opposisjonspartiet Move Forward Party med en medisinsk grad, understreker at legaliseringen av marijuana gir økonomiske fordeler, og at stoffet har bruksområder i helsevesenet for å lindre smerte og for dødssyke pasienter.
Samtidig sier hun at det er tydelig at at stoffet også har skapt sosiale problemer, som utbredt narkotikamisbruk blant ungdom.
– Gitt den nåværende situasjonen har vi ingen annen mulighet enn å klassifisere marijuana som narkotika igjen, konkluderer hun,
Felles grunnlag
Cannabis-forkjempere og gründere motsetter seg en radikal tilbakeføring. Chokwan «Kitty» Chopaka, eier av en cannabisbutikk og aktivist i Bangkok, erkjente problemer med misbruk, men sier det skyldes slapp håndheving av eksisterende regelverk.
Hun sier at mange tjenestemenn fortsatt ser på cannabis som et farlig narkotikum, mens det i virkeligheten er en naturlig urteplane «vi har hatt blant oss i lang tid».
Grunnleggeren av Thailands første lovlige cannabisbutikk Rattapon Sanrak mener det vil være en overreaksjon å sette cannabis på narkolisten igjen. Han understreker også at endringen ville være upraktisk eller til og med umulig, gitt hvor stor industrien har vokst.
– Ingen er uenige om at mindreårige barn må skjermes. Ingen vil se folk som røyker stoffet hemningsløst på gaten heller, sier han.
– Vi som lever av dette på lovlig vis dette vil heller ikke ha gateselgere som selger uten lisens.
Sanrak ber om mer diskusjon for å finne den beste måten å kontrollere stoffet på.
– Brukere og folk som driver virksomheter må finne et felles grunnlag for hvordan man kan eksistere sammen, konkluderer Rattapon Sanrak. ©
Kilder: AP, The New York Times