Det blir aldri folksomt på Koh Tao. Til det er reisen ut i Thailandbukten litt for omstendelig. I tillegg er øya for liten til å bære så mange. Har du ork kan du faktisk vandre den på langs i løpet av et par timer, og underveis svinge innom badeviker omtrent blottet for andre mennesker.
Skilpaddene som forsvant
Det er vanskelig å forestille seg at dette paradiset for enkelte var et helvete på jord for andre. Lenge før dykkere og ryggsekkturister gikk i land var Koh Tao en beryktet fengselsøy, et avsides sted på havet der myndighetene stuet bort landets samvittighetsfanger.
Før den tid igjen var det knapt noen som visste om den, noe som gjorde øya til et populært gjemmested for pirater som herjet i farvannene. Bortsett fra som nødhavn for fiskere var Koh Tao lenge en øy bortenfor sivilisasjonen.
Backpackerne som først oppdaget naboøya Koh Samui, i dag et av Thailands mest populære reisemål, dro videre ut i havet. Koh Tao er mye mindre, og ligger ute av syne langt ute i Thailandbukta. Navnet «skilpaddeøya» skyldes at svermer med skilpadder søkte seg til de varme, gylne strendene på Koh Tao. Der bidro solen til utklekkingen av små skilpaddeunger fra de nedgravde eggene.
Den gule sanda skinner fortsatt som gull i solnedgangen, men skilpaddene har sluttet å komme. I stedet lokker de lange strendene og havområdene utenfor livsnytere fra hele verden, heldigvis uten å ødelegge for mye av den opprinnelige idyllen.
