Det arrangeres noen vidundelige selskaper her!
Sa østfoldingen Øystein Weel da han beskrev den letthet som ligger over menneskenes gjøren og laden på Barbados. En smule overfladisk, selv for en tidligere kjevekirurg fra Halden som med økonomisk trygghet kan se ganske så lyst på livet. Samtidig skulle uttalelsen vise seg å være ganske betegnende også for alle de andre vi møtte på vår vei på denne eiendommelig ferieøya.
Øylivets lyse side var utvilsomt det som også fikk Barbados’ mest kjente innbygger (etter popstjernen Rihanna) til å bosette seg her.
Barbados i høyden
Barbados smaker av sol og strand, av en bekymringsfri tilværelse langt hjemmefra, under vaiende palmetrær og en evig strålende sol. Det er selvfølgelig ikke alltid slik. Som ellers i Karibia raser tornadoene over øya når det er sesong for det, og det regner ikke så sjelden som man skulle tro.
Men ikke lenge av gangen. Temperaturene svinger aldri nedenfor 25 gradersmerket, og solen fortrenger fort det som måtte være av regnskyer. Da kan det til tider bli uutholdelig varmt på de mange strendene som kranser øya. Noen søker da tilflukt oppe i de svale fjellene nord på øya.
– Det er litt friskere her oppe, som en svensk sommer, sa Naomi Roachford underfundig og smilre mens hun strøk en av hestene sine mykt over mulen.
Naomi var bare 14 år da hun flyttet til Barbados fra Trollbäcka i Sverige. Den hestegale jenta fulgte med sin mor og faren, som er fra øya. Det ble et tøft møte med en svært annerledes kultur.
– Det er jo en ting å komme hit på ferie, en helt annen å bo og etablere seg her, forklarte Naomi, som har fått æren av å ha introdusert dressurridning på Barbados. Hun er fremdeles en viktig ressurs innenfor hestesporten, som hun lever av, blant annet gjennom å tilby rideturer i den frodige naturen rundt hestefarmen i øyas indre.
Det ble et forfriskende avbrekk å dra på en ridetur i fjellene. Et lite regnskyll fikk bakken til å dampe og luften til å dirre. Stien som slynget seg innover i fjellene førte oss slakt nedover, først gjennom tettvokst jungel, deretter over gresskledte knoller, inntil vi til slutt endte opp på en øde strand.
Brenningene slo innover land, men det så ikke ut til å affisere hestene, som vandret rolige utover i det frådende vannet.
– Barbados har forandret seg dramatisk de siste årene, forklarte Naomi.
Vi var ved veis ende, og guiden vår sendte hestene i samlet flokk tilbake til gården oppe i fjellene. De finner veien selv, etter utallige turer langs den samme stien.
– Middelklassen er sterkere, befolkningen har fått større økonomisk armslag. Likheten har også ført til større selvtillit blant folk. Det er en stolthet her nå som jeg ikke opplevde da jeg kom hit som barn, mener Naomi.
Historisk drikke
Den barbadiske selvbevisstheten har muligens aner tilbake til lenge før britene oppga styringen av kolonien i 1966. Det kan delvis skyldes at øya ligger utenfor og ute av syne for det halvmåneformete øyarkipelet sørøst i Karibia, og at Barbados i motsetning til de andre øyene aldri ble en kasteball i kolonimaktenes politiske og økonomiske spill om herredømme i Den nye verden.
