Traileren som dundrer over sletten på vei mot Edmonton bringer tankene til historiene om da lyden av torden skyldtes noe helt annet.

– Tatanka, ville prærie-indianerne si med ærefrykt og håp i stemmen når jorden bevret, og de ettertraktede dyrene var en støvsky i det fjerne.

MASSIV: Trailerne som kjører gjennom Jasper utgjør femti prosent av all biltrafikk i nasjonalparken og denne delen av Canada. Men selv de gedigne kjøretøyene blir små i skyggen av de imponerende Rocky Mountains.

Bøffelen utgjorde hele deres livsgrunnlag, og før den store nedslaktingen begynte fordelte mer enn 60 millioner av dem seg over den enorme nordamerikanske prærien.

– Rundt 1880 var det knapt noen hundre igjen, forklarte Fern meg, en av guidene i Elk Island nasjonalpark en liten kjøretur utenfor storbyen Edmonton. Parken beskytter rundt tusen av dyrene som er igjen av de store flokkene som bølget mellom Canada i nord og Mexico i sør.

Ved foten av de mektige Rocky Mountains rundt fjellbyen Jasper er naturen rundt oss så overveldende stor av vi føler oss små og ubetydelig. At det var mulig å nesten utslette så mange dyr på så kort tid virker uendelig fjernt.

På elven

Jeff Fox kom til Jasper for å stå på ski. Han skulle bli i ett år, som har blitt til 16.

– Naturen tar deg, sier han som om det hele har vært en religiøs omvendelse. Det er lett å forstå. Fjellene rundt oss der vi farer nedover elvefaret i gummibåt står opp som søyler i en katedral. Den skyfrie himmelen over oss er kirkehvelvingen, og elven som foreløpig renner godmodig er bred som et kirkeskip.

– Den tar på en måte bolig i deg, forklarte sjåføren David Baker meg om sin egen «omvendelse» og tilværelsen i Jasper og fjellene rundt. Også han skulle vende tilbake til «sivilisasjonen» etter et par år. Det er 17 år siden nå, og han tror neppe han drar herifra.

– Det er noe spirituelt, sier han med en konvertitts hellige overbevisning.

Jeff er elvebåtfører på Athabasca-elven, som starter ved Columbia-isbreen dypt inne i Jasper nasjonalpark. Vannet skimrer turkis av kiselen vannet har tatt med seg fra isbreen 30 kilometer unna der vi befinner oss.

Før europeiske jegere kom og gradvis trengte dem ut tilhørte området ulike indianerstammer, som sekani, shiswap, kootenay, salish, stoney og cree. De levde av jakt og fiske, en næringsvei som med tiden tok slutt. I stedet er det turismen innbyggerne her nå lever av.