En plass i solen

Etter frigjøringen forandret mye seg. Misfornøyd med landets avhengighet av turisme og «andres velgjørenhet» – som daværende statsminister France Albert René unnskyldte statskuppet sitt med – ble Seychellene en ettpartistat.

Flere senere kuppforsøk lyktes ikke. Det mest spektakulære skjedde i 1981, da den herostratisk berømte, irske kommandanten Mike Hoare – verdenskjent som inspirasjon til skuespilleren Richard Burtons rolle i filmen The Wild Geese – landet på Seychellene med 43 godt bevæpnede sørafrikanske leiesoldater. Forkledd som rugbyspillere var planen å kaste René og gjeninnsette den lovlig valgte James Mancham.

Men allerede ved ankomsten på flyplassen skar det seg. Et av våpnene soldatene forsøkte å smugle inn som barneleke ble tilfeldigvis oppdaget. Etter et kort, dramatisk intermesso klarte Hoare og mesteparten av gruppen til slutt å kapre et Air India-fly og komme seg unna.

Hoare og mange av de involverte ble senere dømt av et FN-tribunal. Førstnevnte fikk ti år for sitt engasjement i det som internasjonalt ble hetende «Affæren på Seychellene».

Clothilde kjenner ikke så mye til all hurlumheien med «Mad» Mike Hoare, annet enn at Seychellene på den tiden var et paradis – dog styrt med jernhånd.

– Veldig jomfruelig – og billig, forklarer hun.

Det er en stund siden nå.

Huset som ble restaurant

Seychellene har fortsatt noe paradisisk over seg, selv om veldig mye – ifølge Clothilde – har forandret seg.

– Det er blitt mer kommersielt, mer av alt liksom, sier hun.

Også britiskfødte Karen – som vi senere møter et par hundre meter bakenfor Beau Vallon-stranda – merker en endring siden hun var her første gang for mer enn 20 år siden.

– Den gang var de veldig overtroiske, og la ikke skjul på det, forklarer hun over buffeten vi nyter sammen med henne og ektemannen Richard.

Sola har gått ned for lengst, og det er regn i lufta. En tiltagende vind rusker litt i palmene mellom The Boathouse og stranda, som skimrer som sølv under det slørete månelyset.

Sammen driver de to tidligere lærerne en av øyenes mest populære restauranter. Bygget som i dag er et uformelt spisested med en populær daglig kreolsk buffet var en gang hjemmet deres.

– Det startet ganske tilfeldig en dag i 1993, da Richard inviterte to turister på middag, forteller Karen mens Richard nikker mellom munnfullene.

– Det ene tok det andre med seg. Flere gjester dukker etter hvert opp, og et par år senere var hjemmet vårt gjort om til restaurant. Da måtte vi rett og slett bare flytte ut.

Richard var kokken mens Karen tok seg av regnskapet. Siden har de blitt flere, både kokker, servitører og ikke minst gjester, og barna Francoise og Dominic har kommer til. De står for den daglige driften, mens mor og far holder seg i bakgrunnen.

– Det ble litt mye en periode, vi flyttet tilbake til England, men så måtte vi bare tilbake igjen. Vi savnet klimaet for mye, innrømmer Karen.

Flyvende hund

Siden oppstarten av The Boathouse i 1993 har Seychellene opplevd en solid økonomisk oppgang. Skatte- og strandparadiset har tiltrukket seg mange investorer, turismen blomstrer, og overtroen – som Karen ble advart mot – har måttet vike for en langt mer pragmatisk tilnærming til omgivelsene.

– Nå praktiseres voodoo mer i det stille, nærmest hvisker Karen, for at ikke svigermor skal høre henne.

Tidligere måtte hun passe seg for å samle opp alt av håravfall, man kunne aldri vite om andre plukket det opp for ved en passende anledning å bruke det rituelt mot henne.

– Jeg tuller ikke, understreker Karen med alvorlig mine når hun forstår at vi ikke helt kan tro på det hun forteller.

– De holder på ennå.

Mye annet er fortsatt ved det gamle. Som det å spise flyvende hund. «Fruit bats» – de digre flaggermusene på Seychellene man ofte tar for å være fugler – har en viktig oppgave i øyenes økosystem. Gjennom dietten – som er frukt og annen vegetarføde – er de frøbærere og med sitt omflakkende liv bidrar til øyenes fenomenale biologiske mangfold.

I trange tider spiser man det meste.

Men lenge hadde de også en annen funksjon: de var slavearbeidernes viktigste proteinkilde, i et brutalt plantasjesamfunn der det var lite av den slags. Siden utviklet flaggermus-kjøttet seg til å bli en delikatesse på øyene. Litt som steinbiten her på berget, eller smalahove. I trange tider spiser man det meste.

– Min favoritt, sier Richard, som langer innpå av stuingen han har laget for anledningen.

Det noe søtlige kjøttet er faktisk veldig godt på smak, men kvinnene holder seg unna.

– For mye småbein, synes Karen.

– Mer til meg da, gliser Richard.

Før kvelden er omme er kjelen tom.

Naturens skulpturpark

Folk kommer ikke til Seychellene på grunn av flaggermusene, det fargerike og livlige ferskvaremarkedet i Victoria, eller regnskogen i Vallée de Mai på Praslin vi besøker noen dager senere.

Det er strendene som er den store attraksjonen, alt annet er garnityr.