Det sies at Kreta er Europas varme omfavnelse, en åpen port mellom øst og vest. Det moderne mennesket oppsto kanskje i Mesopotamia, og bygde samfunn rundt de store elvene i det gamle Persia, men nær vår egen dørstokk var Kreta og de fenomenale kulturene der målestokken vi senere skulle måle oss mot.

SMÅ LANDSBYER: Stranden i den lille idylliske kystlandsbyen Kato Zakros er en av årsakene til å folk finner veien hit. Et par gode restauranter drar også opp.

Det er evigheter siden nå, og fortsatt er vi bare i begynnelsen av forståelsen av denne langstrakte og mangslungne øya midt i havet. 

Megler i vinden

Kreta er større enn du tror. Du merker det særlig om du som oss drar avsted langs motorveiene, krøtterstiene og hårnålssvingene i øst. Reisen fra flyplassen i Heraklion går riktignok unna om du haster forbi de mange billedskjønne kystbyene på veien, men det bør du ikke.

Ta heller tiden til hjelp og sving innom steder som den fargerike og populære havnebyen Agios Nikolaos, eller gjør en avstikker til Elounta. Utenfor ligger den myteomspunne Spinalonga, opplyst som for å understreke mystikken og alle eventyrene forbundet med den.

Reisen vår fortsetter derimot mot sørenden av Mirampellou-bukten, forbi Sfaka og Charmezi til Sitia. «Vennlige Sitia», som den lokale poeten Kostis Fragkoulis har kalt kystbyen i sin diktning.

Når du svinger nordover igjen fra Agios Nikolaos mot Sfaka, langs Mirampellou-bukten, vil du merke at landskapet endrer seg dramatisk. Denne kretiske «blindtarmen» – ganske fremmed for de fleste av oss – er villere, mer forblåst enn i vest. Lyset er skarpere, luften enda klarere, fjellene mer taggete og uinntakelige.

Og det er lengre mellom landsbyene.

– Samtidig er folket her vennligere, mer åpne og imøtekommende, som tyske Elke Daehnert forklarte meg noen dager senere på en høyde over den lille strandbyen Myrtos. En tørr ørkenvind fra sør strøk oss vennlig over kroppen. Uten den ville heten vært uutholdelig.

– På slike dager hjelper det å komme opp i høyden, forklarte hun mens hun viste meg rundt på gården som nå var et feriehjem – lagt ut for salg.

Som eiendomsmegler er dagene lange. Fortsatt er området hun opererer i relativt ukjent.

– Det er helt greit, salg av feriehus er bare en måte å fylle dagene med. Det gjør at jeg kan bo her.

God munnskjenk

Sitia er den største byen nordøst på Kreta. Den har internasjonal flyplass like ved, en hyggelig strandpromenade og en bystrand som fort blir folksom på varme dager. Det er i tillegg godt med restauranter her – ingen på Michelin-nivå riktignok, men det trenger du ikke. Stive duker og ditto kelnere ligger heller ikke for kreterne. De må ha armslag. For selv om maten er viktig er det sosiale grunnen til at de møtes så ofte over et restaurantbord.

– Ja, det er avgjort viktigst, sier Maria Kefatzaki bestemt.