Selve innskrivingen av nye de verdensarvstedene pågår i disse dager under verdensarvskomitéens årlige møte i New Dehli i India. Der blir også det palestinske klosteret Saint Hilarion/Tell Umm Amer innskrevet både på verdensarvlista og på farelista.
Alle et ansvar
Norge er med som observatør på dette 46. møtet i verdensarvskomitéen. Verdensarvlista teller til nå 1199 steder, og verdensarvkomiteen jobber nå med å vedta nye innskrivinger. I år er det nominasjoner fra Afrika, Sør-Amerika, Asia og Europa.
– Verdensarvlista er en enormt prestisjefylt liste, og det beste internasjonale kvalitetsstempelet man kan få. Det gjør at stedet blir viden kjent og slik tiltrekker seg turister. Det gir også en mulighet til å utvikle og forvalte området bedre, sier riksantikvar Hanna Geiran.
En plass på lista forplikter også.
– Det enkelte land påtar seg et ansvar overfor Unesco og verdenssamfunnet om å ta vare på de store verdiene, på vegne av hele verden, sier hun.
Vår opprinnelse
Noen av de som nå er skrevet inn på lista i møtet er blant annet Te Henua Enata, eller Marquesasøyene, som er et fransk territorium i Fransk Polynesia. De består av 14 vulkanske øyer omgitt av et nærmest urørt marint miljø med stort biologisk mangfold. Øyene er oppført som både kultur- og naturområde, en såkalt «mixed site».
Plassen på lista reflekterer hvor viktig det er for hele verden at disse øyene blir ivaretatt.
– Dette er et fantastisk område og årets godbit, sier seniorrådgiver Ole Søe Eriksen, som er Riksantikvarens delegat som observatør i New Dehli.
Verdensarven består av tre arkeologiske steder som ligger i provinsene Western Cape og KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Stedene gir den mest varierte og best bevarte, kjente oversikten over utviklingen av moderne menneskelig atferd.
De har en historie som strekker seg så langt tilbake som 162 000 år, og stedet bidrar til forståelsen av opprinnelsen til det moderne mennesket.
Samarbeid for å sikre
Verdensarvskomitéen vurderer også om noen verdensarvsteder skal inn på lista over verdensarv i fare. Det palestinske klosteret Saint Hilarion/Tell Umm Amer er nå innskrevet på verdensarvlista og ble samtidig, ved bruk av UNESCOs nødprosedyre, satt på farelista.
I en pressemelding oppgir UNESCO at årsaken til farelistingen er den pågående konflikten i området. Klosteret fra midten av 300-tallet er et av de eldste stedene i Midtøsten. Det ble grunnlagt av St. Hilarion og var hjemstedet til det første klostersamfunnet i Det hellige land. Dette var knutepunktet for hovedrutene for handel og utveksling mellom Asia og Afrika og et senter for religiøse, kulturelle og økonomiske utvekslinger. Dette illustrerer godt velstanden disse klostersamfunnene i ørkenen hadde i bysantinsk tid.
– Det er stor grunn til bekymring når et verdensarvsted er satt på farelisten, og dette er ikke en liste noen land ønsker å stå på, sier Geiran.
– Men en plass på farelista er ikke nødvendigvis bare negativt. Med farelisting settes det også i gang internasjonale hjelpemekanismer i UNESCO, som sikrer at landene får hjelp til å sikre verdensarvstedene bedre. Det hele handler om et internasjonalt samarbeid for å sikre verdenssamfunnets felles kulturarv, sier Geiran.
Ingen nye norske
Norge har åtte steder på verdensarvlista. Det er bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, vår del av Struves meridianbue med fire punkter, Urnes stavkirke, Vegaøyene og Vestnorsk fjordlandskap.
Vår siste innskrivning av industrisamfunnet Rjukan og Notodden i 2015. Det er regjeringen som beslutter om Norge skal nominere nye områder til verdensarvlista.
Bergkunsten i Alta er et av Norges åtte verdensarvsteder. Bergkunsten på Hjemmeluft i Alta gir ifølge riksantikvaren innsikt i menneskers liv og verdensoppfatning for over 6000 år siden. Siden de første figurene ble funnet ved en tilfeldighet i 1973, har helleristninger og hellemalerier blitt avdekket på fem forskjellige steder i dette området. ©
