Vi starter forsiktig, sier turlederen og vinker oss opp landgangen. Velkomstdrinkene står klare – passe duggete av den fuktige luften rundt oss.

Det ligger to andre små yachter inntil kaia før vi kommer til vår. Desire er med sine 48 meter ikke større enn en middels stor kabincruiser. Vel og merke om du er fra California, og i den lukrative enden av filmbransjen.

LATE DAGER: Timene går fort på dekk, selv når man ikke gjør annet enn å la landskapet gli forbi.

Solen skinner fra skyfri himmel. I den gamle havnebyen Split – i skyggen av Diokletians berømte palass og her ved enden av byens elegante promenade – skulle man ikke tro at sesongen er på hell. For det er folksomt langs kaiene og inne i gamlebyen. 

Selv nå langt ut i september er både luft- og badetemperatur på godt norsk sommernivå.

Vinteren virker uendelig langt unna…

Fanget av båten

Cruise med privateide yachter er ikke et nytt fenomen i Kroatia, men trenden har skutt voldsom fart de senere årene. Det skyldes den sterkt økende interessen for landet, og de store reiseoperatørenes inntreden i denne delen av markedet.

Dette mangslungne landet på Balkan er fortsatt relativt billig, vannet krystallklart, og her er mye å ta seg til.

Men den økende populariteten merkes. I 2000 dro knapt 9 000 nordmenn hit, 15 år senere nærmere 150 000. Og vi er selvsagt ikke alene. Du føler det særlig i de mest populære byene, som Dubrovnik eller Split. Det blir fort trangt.

Det er trolig en av grunnene til at skjærgårdscruise nå vokser, og hvorfor vi tidlig neste morgen kaster loss og sakte tøffer ut havna. Havet er stort – og det er fortsatt god plass mellom yachtene der ute.

* * *

Det er noe befriende med å reise til sjøs. Selv om du bare er med som passasjer føles det som om at alt er mulig, at du nærmest kan dra hvor du vil. Her er ingen hvite midtlinjer i asfalten som bestemmer hvor du skal kjøre, ingen i hotellresepsjonen som sier at du må være ute av rommet når frokost er over. 

Den iboende rastløsheten som gjerne preger mange av oss på stranda blir naturlig tøylet av skipsskroget. Du kommer ingen vei, og må la båtens begrensninger bli dens styrke. Du er tvunget til å ta livet med ro.