Langs kysten nord for Dubrovnik ligger Kroatias største attraksjoner som avlange perler på en snor. Mljet, Korcula, Brac, Hvar og Vis. Som digre, strandete hvaler har de fleste av dem øyekontakt med fastlandet, men avstår fra å komme inn. De har det bra som de har det her ute omgitt av et krystallklart Adriaterhav.
På øyene lever befolkningen livet i sitt eget rolige tempo. Ting går litt saktere her ute, ja enda roligere på denne tiden av året. Når sommerheten legger seg som et lokk over landet trekker innbyggerne inn i skyggene, gjerne under tavernaens beskyttende tak.
Også alle dem som har «flyktet» fra storbyene ut til havet for å kjøle seg ned.
* * *
For det blir sjelden så trykkende hett her som inne i fastlandsbyene Dubrovnik eller Split. En befriende bris fra Adriaterhavet gjør at livet som regel alltid er levelig her ute.
Og skulle det bli for ille kan du alltids hoppe i det krystallklare, turkisblå havet.
Ut på eventyr
Det er ikke heten som vekker meg tidlig denne første morgenen. Sola har egentlig ikke rukket å varme opp dekket før førstemann tripper utålmodig over taket på kahytten min. Forventningen sitrer i kroppen, eventyret der ute på havet venter.
Det er bare å stå opp.
Et trettitalls nordmenn fordelt på fire 40-fot store seilbåter har satt hverandre stevne her på Kroatias sørkyst. I båthavna noen kilometer nord for Dubrovnik har båtenes innleide kapteiner allerede vært oppe og gjort fartøyene klare. Proviant er innkjøpt, men mannskapet på båten min Girasole (italiensk for solsikke) skjønner fort at brød, ost, pølse og egg ikke holder for vordende storseilere.
– Vi må ha noe ordentlig drikke, og da snakker vi ikke om vann, breker gutta unisont, og organiserer en ekspedisjon til nærmeste supermarked.
Å planlegge en seiltur tar mer tid enn du tror, men frem mot lunsjtider er det meste på plass. Kapteinen vår Josko, en jovial om enn bestemt kroat på sommerferie fra jobben sin som foreleser ved universitetet i Zagreb, gir ordre om avgang.
Selve kurset skal ikke begynne før vi er ute i åpen sjø. Å manøvrere seg ut av den trange havna på vindkraft er utelukket. Uansett hvor lærevillige vi er – vi hadde sannsynligvis blitt her inne blant de hundrevis av andre fritidsbåtene hele uken om vi ikke hadde tatt motoren til hjelp de første sjømilene ut mot skjærgården – og eventyret.
Først styrkedråper, så seiling
Vinden fra nordvest er usedvanlig sterk denne dagen. Himmelen er skyfri, men havet går nesten hvitt ute i åpen sjø, og Josko skjønner at læringskurven blir bratt. De gode seileforholdene må utnyttes for alt hva de er verdt. I morgen kan det fort være havblikk igjen.
– Hopp i havet! beordrer kapteinen, og litt forvirret gjør vi som vi får beskjed om. Tør ikke svømme for langt unna båten, kanskje i frykt for at han som i piratfilmene stikker av med alt gods og gull (les: proviant og personlig utstyr) straks vi er over bord?
LES MER: De 9 flotteste strendene i Kroatia!
Men Josko kjøper seg bare litt tid. Som første båt ut vil han ha hele gruppen på tre mer samlet, og med det seilerværet vi har nå blir det muligens ikke så mange andre bademuligheter i dag.
Etter dukkerten og et par styrkedråper samler han mannskapet rundt salongbordet på dekk, og gir sin første leksjon i seilerkunsten. Det er snakk om grunnleggende prinsipper som skal gjøre oss i stand til å håndtere vinden som slett ikke har løyet, snarere tvert imot.
