I Norge ble byggeteknikken utbredt først da danskekongen innførte murtvang i 1624. Det skjedde med dispensasjon for såkalt «utmurt bindingsverk», men da hadde dette vært en vanlig byggepraksis på kontinentet i flere hundre år.
Særlig i Tyskland.
Ms Auguste D.
Tidlig en morgen en dag i juni 1864 kom lille Alois til verden, i den unnselig lille landsbyen Marktbreit i delstaten Bayern sør i Tyskland. Han skulle vokse opp til å bli en av Tysklands mest markante skikkelser innen medisin.

Det kan ha vært like hett den dagen som da vi nesten 160 år senere vandrer ned langs Ochsenfurter Strasse (som leder til nabobyen med samme navn) og inn i nummer 15 – som var hjemmet til den lille familien.
På veggen over et glassmonter henger et urovekkende bilde av en kvinne. Hun ser ned forbi oss med et tomt, glassaktig blikk. Til å være i begynnelsen av 50-årene virker hun et par tiår eldre.
Kvinnen på bildet – Mrs. Auguste D. – ble Alois mest sentrale kasus i arbeidet som med årene skulle forbindes med etternavnet hans verden over.
– Hva heter du? spør Alois pasienten, som denne dagen i november 1901 er innlagt på et sykehus i Frankfurt med mistanke om langt fremskreden demens. Det er flere tiår siden Alois flyttet fra Marktbreit. Den lille gutten er blitt en mann med et betydelig medisinsk renommé.
– Auguste, svarer kvinnen.
– Og din mann? spør Alois tålmodig.
– Auguste – tror jeg.
Den påfølgende dialogen og diagnosen som ble stilt etter pasientens død noen år senere etablerte det som skulle få Alois’ etternavn oppkalt etter seg – Alzheimers sykdom.
Nærhet til mennesker
Den lille stuen i den gamle bygningen er et interessant vindu til en annen tid, også ut over historien om Alois Alzheimer. Den gir i tillegg en direkte forbindelseslinje til vårt århundre, og en av våre raskest voksende folkesykdommer.