UNDER JORDEN: «Stalin» ved arbeidsbordet i Bunker-42, som visstnok hadde underjordisk forbindelse helt til Kreml.

De stolte ikke på noen.

Vi befinner oss 65 meter under bakken med den joviale guiden Oksana, i det som var den super-hemmelige Taganka-bunkeren i hjertet av millionbyen. Hun forteller om frykten som regjerte på den tiden, på begge sider av «Jernteppet», og som resulterte i det enorme underjordiske nettverket av ganger og oppholdsrom.

I dag er Bunker-42 som den offisielt kalles en påminnelse om vår nære historie. Den gir et spennende – noen vil si skremmende – vindu inn bak maktens kulisser, og paranoiaen som hersket i etterkrigstidens Sovjetunionen.

Store forskjeller

Etter hvert som du begynner å skrape litt i den imponerende, glansede overflaten er Moskva en by med uendelig mange attraksjoner, også bortenfor de mest åpenbare. Den er enorm. Det er den største byen i Europa, en metropol som brer seg over mer enn 2 500 kvadrat-kilometer (Oslo 454 kvm) langs Moskvaelven og en av Volgas sideelver – Oka.

Samtidig er innbyggerne imøtekommende og trivelige. Går du deg bort i vrimmelen av mennesker er de raskt på pletten og viser vei. De unge vi møtte i det imponerende undergrunns-systemet eller på byens spisesteder snakket godt engelsk, mens de eldre forbausende ofte behersket tysk.

Tilsammen gjør dette det relativt enkelt å bevege seg rundt i byen.

– Folk er nysgjerrige på besøkende, bekrefter da også Gayana Takhmazyan som store deler av oppholdet viste oss rundt til noen av Moskvas hovedattraksjoner.

Hun er en av millioner av mennesker fra det tidligere Sovjetunionens satellitt-stater som fant veien hit i jakten etter en fremtid for seg og sine. Russlands hovedstad skinner på overflaten, men som Gayana sier – du skal ikke langt av gårde bortenfor indre by før du møter en annen og langt hardere virkelighet.

I større grad enn andre byer i Europa og Nord-Amerika på denne størrelsen er forskjellen mellom by og land i dagens Russland fortsatt skremmende stor.