Som mange andre steder langs denne delen av Middelhavet var det britiske aristokrater som gjorde verden oppmerksom på Riviera dei Fioris uimotståelige sjarm. Det er en stund siden nå, og lenge før MTB-sykkelen så dagens lys.

VÅGAL SYKLIST: Det er ikke få ganger David DiGiacomo har trynet i de bratte bakkene i De maritime alpene. – Jeg kommer likevel aldri til å slutte å kjøre her, men nå tar jeg det mer med ro, sier han.

– De kom ikke hit for å utfordre fjellene på sykkel, brummer David DiGiacomo godmodig – rastløs etter å komme i gang.

Vi befinner oss øverst i Valle Argentina, nærmere tusen meter over havet og noen mil nord for Sanremo. Den idylliske kystbyen er langt mindre kjent for sine sykkelmuligheter enn sin verdensberømte musikkonkurranse. 

David har foruroligende nok utstyrt meg med det han mener trengs for å komme seg trygt ned til dalbunnen – hjelm, leggskinn og solide skulderputer, i tillegg til et fulldempet monster av en terrenggående sykkel. Hans omsorg har bakgrunn i egne brutale erfaringer, noe han knapt nevner før vi et par timer senere er vel nede.

Utelatelsen av egne smertefulle erfaringer var jeg ham evig takknemlig for.

Nobels testamente

Liguria ligger som en temperert landtunge langs middelhavskysten mellom Frankrike i vest og Toscana i øst. De maritime alpene og Apenninene i nord danner en naturlig grense mot de to øvrige italienske regionene Liguria grenser mot – Emilie-Romana og Piemonte.

Riviera dei Fiori på Ligurias sørvestkyst ligger i en dødvinkel mellom den franske rivieraen og Toscana. I denne mikroklimatiske lommen, med frodige palmetrær langs avenyene, og en ange av eukalyptus, rosmarin og lavendel i luften, blander den evige brisen seg med fjelluften fra nord.