Et naturens underverk

23. mai 1915 erklærte nemlig Italia krig mot Østerrike-Ungarn, som var i allianse med Tyskland mot Trippelententen (Frankrike, Storbritannia og Russland), ikke minst i et opportunt håp om å sikre landområder i nord og på østsiden av Adriaterhavet. Det gikk ikke særlig godt, og endte etter hvert i en stillingskrig her i de usedvanlige vakre, men ofte ufremkommelige fjellene rundt Cortina.

– Legene arbeidet intenst med oppbrettede armer, og var fulle av blod, som slaktere, beskriver Hemingway blant annet om kampene i de norditalienske fjellene.

Galskapens tunneler

Klatreturen nedover i fjelltunnelen er krevende. Etter et skybrudd med hagl i kastene er trappetrinnene som er hogd inn i fjellet såpeglatte. Vi klamrer oss til stålvaieren som er festet langsetter tunnelveggen, og finner frem takket være hodelykten på hjelmen.

Ulike utspring underveis med små og store tablåer bringer krigen til liv. Et av hulrommene huset en diger generator som drev boreutstyr og strøm. Et annet var hogget ut til mannskapsrom, og inneholder fortsatt små og ekstremt smale køyesenger. Det er som om mannskapet bare er ute på patrulje. Personlige effekter ligger på sengene, og det er dekket til mat på bordet.

Tablåene gjør det mulig å forestille seg noe av det uendelige slitet det må ha kostet å hogge seg nedover i fjellet, for ikke å snakke om redslene det innebar å bevege seg i et landskap der hvert skritt kunne ende ved fjellets fot mer enn tusen meter lengre ned.

Av og til ender tunnelen i friluft, og vi blir oppmerksomme på hvor svimlende høyt vi befinner oss. I det fjerne skimter vi den karakteristiske, verdenskjente fjellformasjonen De fem tårn (Cinque torre), dit kampene etter hvert forflyttet seg, og under oss som en tynn strek ser vi veien som skjærer gjennom Falzarego-passet.

Cortina hadde tilhørt Østerrike siden 1511, men da italienerne gikk til angrep forlot de østerrikske styrkene byen for å styrke vaktholdet av fjellovergangene i vest. Kampene endte med en stillingskrig rundt Lagazuoi-massivet, der begge armeene hogget seg inn i fjellet og omformet det til gedigne festninger.

Etter hvert skjønte begge parter at eneste mulighet de hadde til å bekjempe hverandre var å blåse stillingene til himmels. Enorme mengder med dynamitt ble transportert opp, og de påfølgende eksplosjonene endret utseendet på fjellet for alltid.

– Ren galskap, som Guido forklarte meg, og ristet på hodet over den menneskelige dårskap som hundre år tidligere utspant seg under ham.

Et helvete på jord for de stakkars soldatene, i dag et populært reisemål.

Matmekka i fjellene

Cinque Torre er et av Dolomittenes fremste vandrermål. Ut av døren på Rifugio Scoiattoli, som ligger mellom den karakteristiske, femfingrete fjellformasjonen og Averau-toppen (2649 m.o.h.), triller de vakreste jazztoner ut i ettermiddagssola. Vandrere av alle slag har funnet seg til rette på plattingen utendørs med øl i glasset og noe godt på tallerkenen. De færreste har den ringeste anelse om at det et par hundre meter unna utspant seg en grufull stillingskrig, som kostet flere tusen livet.

Når tonene ebber ut legger det seg en ro over landskapet tilskyndet av små tåkedotter som sakte glir forbi. Det eventyraktige området er særlig ettertraktet blant klatrere, som bruker de ulike fjellfasadene til å trene seg opp til større oppgaver.