KANALBY: Det er hele 165 ulike kanaler i Amsterdam, med til sammen 1281 broer. Et av områdene fra 1600-tallet er på UNESCOs verdensarvliste.
City Break
Følg lystene i Amsterdam
NO
SHARE THIS ARTICLE
Amsterdam var lenge frihavn for mennesker på flukt. Nettopp det bildet av byen gjør innbyggerne alt for å opprettholde.
Døren er knapt synlig i det unnselige smuget inn fra hovedåren Nieuwezijds Voorburgwal. Jeg snubler faktisk i den lille murtrappen som leder opp til den anonyme døren og videre inn til The Supper Club.
Et beskjedent dørskilt i halvmørket forteller oss at vi er fremme.
NATTKLUBB: Supper Club i hjertet av Amsterdam byr på mer enn utsøkt mat.
Mat på sengen
En mann i 50-årene, kledelig ubarbert og grovt bygget i en sort tunika som strekker seg til knærne, tar oss imot. På hver side av hornbrillene i retrostil, under en glattbarbert isse, dingler tre–fire centimeter lange gummidildoer.Det virker som en noe barnslig tildragelse, et pek myntet på besøkende som vil ha bildet av Amsterdam som syndens pøl bekreftet.
– Velkommen inn, pludrer han vennlig, og viser vei ned i baren i underetasjen.
Innerst i lokalet slanger seks par seg på ditto sjeselonger, men med klærne på. Og stripperne dukker aldri opp, selv om farge- og musikkvalg bærer bud om at noe syndig er på gang. Til slutt våger også et amerikansk ektepar seg inn og bestiller en drink hos den noe überkule barmannen.
– Følg meg, roper plutselig verten med dildoene fra den opphøyde trappen bak baren, og de rundt tretti gjestene som denne kvelden har satt seg fore å innta et femretters måltid i The Supper Club, følger lydig med opp til restauranten. Der benker vi oss parvis på madrassene som ligger langsetter en meterhøy avsats.
Det går ikke lang tid før sjampanjen er servert. Lysene dempes, og forventningen stiger, både til maten og til at noe annet og mer vågalt skal skje denne lumre torsdagskvelden.
I dildosjappa
The Supper Club er ikke lenger et stereotypisk fenomen for den hollandske hovedstaden, men et restaurant- og klubbkonsept eksportert til flere storbyer. Den fremstår heller ikke så avantgardistisk og provoserende som på begynnelsen av 1990-tallet. Likevel klarer den fremdeles å begeistre de fremmøtte med sin helt spesielle, kulinariske tilnærming.
FOR MENN: Jefferson Hotel er ikke som navnet sier et overnattingssted, men en av Amsterdams flotteste klesbutikker utelukkende for menn. Carla Smit hjelper deg gjerne i å finne noe lekkert.
TULIPANER: Nederlandsk kanskje mest kjente eksportvare.
SYKKELBY: Hva skal man vel med bil når du kan transportere (omtrent) hele familien på sykkelen.
NORSK TØMMER: Fundamentet i mange av de vindskjeve bygningene i Amsterdam er bygd på norsk tømmer.
Det mest provoserende i dag må være antydningen om at noe mer vågalt skal skje. Nettopp slik manges forestilling er om Amsterdam; en by der dopet angivelig flyter fritt, og horer selges over disk.
For du tror du kjenner Amsterdam før du har vært der, og stusser muligens over forskjellen mellom forestillingen du hadde og inntrykket av den når du endelig kan spasere innover Warmoesstraat fra Sentralbanestasjonen. Handlegaten minner litt om Strøget i København, og antyder hvor liten byen egentlig er, og hvor relativt enkel den er å orientere seg i.
Hasjkafeene og horestrøket i kvartalet ved siden av blir nesten som rekvisitter å regne, fenomener mest myntet på turistene.
– Det er ikke mange lokale som havner her. De har bedre ting å foreta seg, forklarer min venninne Anna der vi vandrer i vrimmelen langs den smale gaten Oudezuds, med den billedskjønne kanalen på den ene siden, og bordeller og sexbutikker på den andre.
– Hvordan fungerer denne? undrer en lett brydd indier, som tydeligvis har vært innom en av de utallige barene i samme område før han våget seg til raden av dildoer i pornosjappa vi etter hvert befinner oss i.
Han henvender seg til sine kompiser, som heller ikke synes å være faste kunder her, og venter ikke å få noe svar.De kniser som uskikkelige smågutter over de ofte merkelige hjelpemidlene som er å finne blant SM-utstyr og oppblåsbare «sjømannsbruder».
Ekspeditøren sukker oppgitt, for som besøkende flest er kompisene bare innom for å få seg en god latter, og kanskje gi fantasien et løft.
Deretter ramler de ut i kveldsmørket, og slenger noen bemerkninger til jentene som i minimalt med tekstiler står på utstilling bak vinduene. Blikket i ansiktene er dødt, inntil noen henvender seg til dem direkte. Da agerer de som trekkoppdukker, med innøvde replikker og bevegelser.
Mer til forlystelse enn for lysten.
Fristedet Amsterdam
Amsterdam ble grunnlagt som en liten fiskerlandsby på 1200-tallet, og utviklet seg rundt en dam ved elven Amstel (derav navnet). Ikke før på slutten av 1500-tallet fremsto byen som et økonomisk sentrum. Det skjedde i kjølvannet av krigen mellom Spania og England. Da ble den langt større byen Antwerpen erobret av spanjolene, noe som førte til at Amsterdam raskt tok føringen.
Mange kjøpmenn fra de erobrede provinsene flyktet til Amsterdam, noe som forsterket byens posisjon. Mellom 1585 og 1595 skjedde det nesten av fordobling av innbyggertallet, og på 1600-tallet var Amsterdam en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, og sentrum for Nederlands sterkt ekspanderende kolonirike
Parallelt hadde inkvisisjonen drevet mange ulike trossamfunn til byen, blant annet jøder fra Spania og hugenotter fra Frankrike. Dette bidro til å etablere Amsterdam som et religiøst og kulturelt fristed, en merkelapp som har hengt ved byen helt inn i vår tid.
Jødenes innflytelse i Amsterdam var betydelig, både fordi mange av dem som flyktet hit var ressurssterke, og i tillegg hadde et bredt internasjonalt kontaktnett. I flere hundre år satte de sitt preg på byen, inntil andre verdenskrig nesten utraderte dem.
Jødenes betydelige bidrag er likevel fremdeles tydelig i mange av bygningene i sentrum, særlig i bydelen Jordaan, der vi ender opp etter en sykkeltur vestover fra Damplass, hvor både Red Light District og Warmoesstraat munner ut.
ANNE FRANK: Hadde det ikke vært for alle menneskene som daglig køer her er det lett å passere det verdensberømte huset.
Skiltet på veggen
Dagen er solrik og varm, og trengselen i gatene er stor. Alle byens innbyggere ser ut til å være ute samtidig, i tillegg til hærskarer av turister. Særlig i området rundt Westermarkt er det folksomt. Det skyldes ikke bare de mange handelsbodene rundt Westerkerk-katedralen, men et mer beskjedent utseende hus like bortenfor.
Hadde det ikke vært for køen av mennesker, som bukter seg et par hundre meter avgårde inn en sidegate, i tillegg til ansamlingen av mennesker foran den anonyme døren, hadde jeg trillet rett forbi. Menneskemengden får meg imidlertid til å stoppe opp.
I mengden hører jeg blant mange andre språk kinesisk, svensk, tysk og russisk. Jeg sikksakker meg frem til døren alle ser ut vil å være opptatt av, og som det poseres foran med brede smil. Litt malapropos, tenker jeg når jeg setter sammen bokstavene på det hvite, kvadratiske navneskiltet på den ellers dystre, sorte døren: «Anne Franks Hus»
Opptrinnet bekrefter hvordan den tragiske historien om den jødiske jenta fenger nye generasjoner, både fordi den leder vei inn i et ungt menneskes innerste tanker, og forteller historien om det jødiske folks skjebne i Europa. Anne Franks dagbok gjorde utryddelsen av seks millioner mennesker fattbar, hevet jødenes skjebne ut av tåkeleggende statistikk, og fikk deres lidelser til å angå oss alle.
Oppløftende nok er det hovedsakelig unge mennesker som stimler sammen rundt døren, noe som viser at historien har evig relevans.
Der jeg med en klump i halsen blir stående og undres over menneskets anlegg for bunnløs ondskap, frir jeg meg heller ikke fra å tenke over hvor deilig det må ha vært å vokse opp i dette nabolaget. De mange kafeene langs de underskjønne kanalene, blomsterbodene du finner overalt, og de vakre, ofte skummelt skjeve bygningene, de fleste pælet ned i grunnen med omfangsrike, 10–12 meter lange trestokker.
Der jeg sykler videre innover i Jordaan er det med tanken om at det var godheten som tross alt seiret for mer enn 60 år siden.
Hos Van Gogh
Kafeliv er en sentral fritidssyssel i Amsterdam, om det gjelder de noe tvilsomme «coffeshops» eller «high tea» på de finere kaffehusene.
– Amsterdam er motsetningsfylt, en liberal by på noen områder, men også stokk konservativ på andre. I bunn og grunn er vi bare pragmatiske, forklarer Anna og gir et eksempel:
– Alle vet jo at kvinner bruker langt mer tid på toalettet enn guttene, noe som skaper kø. Derfor har mange utesteder droppet speil på dametoalettene, forklarte hun lattermildt over en klassisk eplekake på kafeen Winkes.
VED KANALEN: Café ’t Smalle i Egelantiersgracht erbare et steinkast fra Westermarkt.
En liten, men megetsigende detalj ved det typisk amsterdamske. Det er også greit å vite at selv i toleransens erklærte høyborg er ikke alt rosenrødt. Cannabis er ikke, slik mange tror, legalisert. Bruken blir bare tolerert. Det samme gjelder horehusene ved kanalene.
Alt dette er som en erkjennelse av mennesket som skjørt og ofte villfarent, og at de basale behov ikke alltid lar seg dekke på ønskelig vis. For hollandske myndigheter er det snakk om en hårfin balansegang, der årsak og effekt blir nøye overvåket.
En helt annen form for overvåking, som er langt hyggeligere og mer utbredt enn noen annen, er å sitte på noen av kafeene, for eksempel på Rembrandts plass. Her kan du nippe til teen og samtidig bli underholdt av gatemusikere fra hele Europa.
På Café ’t Smalle i Egelantiersgracht har du praktfull utsikt over en av kanalene. På dette klassiske stedet fra slutten av 1700-tallet, bare et steinkast fra Westermarkt og Anne Frank-museet, var det lenge genever det meste handlet om. De lagde sågar sin egen. I dag går det mest i kaffe og te.
Men en «lille en» til kaffen hører selvsagt med.
***
Senere, rastløse som vi er, vandrer vi videre langs kanalene, forbi Hermitage Amsterdam ved elven Amstel, den eneste underavdelingen av det berømte kunstmuseet i St. Petersburg.
KANALENE: Mye av livet i Amsterdam dreier rundt kanalene.
VANNHULL: Mellom de mange småbutikkene i De ni gater er det mange fine stoppesteder.
SEXKLUBBER: Red Light District er ikke lenger hva det en gang var, men det er fortsatt nok av sexklubber.
GOD PÅ UTELIV: Café Otten er et hyggelig stoppested på Remblandtplein.
REMBRANDT: ingen tvil hvem som er en av Amsterdams store helter.
KANALBY: Det er hele 165 ulike kanaler i Amsterdam, med til sammen 1281 broer. Et av områdene fra 1600-tallet er på UNESCOs verdensarvliste.
Previous
Next
Vi stopper ikke der denne gangen, men hopper på trikken som tar oss sørvestover, mot mote- og museumsdistriktet. I skyggen av det imponerende Rijksmuseum, på vei mot den gedigne Vondelpark, ligger nemlig Van Gogh-museet, som er et must for alle som besøker Amsterdam.
Som med Anne Frank er de flestes forhold til Van Gogh og bildene hans styrt av følelser. Før han begikk selvmord etter mange års sykdom hadde han bare solgt ett bilde. Ikke før etter sin død vokste det frem en forståelse for hans kunst, som i dag anses på høyde med de aller største.
Innenfor i foajeen er det ofte konserter på fredager. I dag spiller en gruppe som opererer i et musikalsk landskap som minner om det hovedpersonen selv befant seg i: Mellom fantasi og virkelighet, det ekspressive og det rent dokumentariske. Stringent jazz og improvisert elektronika.
Opplevelsen av bildene, satt sammen som en reise i Van Goghs mentale univers og liv i fattigdom, får et ekstra løft av de såre tonene som sprer seg opp gjennom etasjene og inn i krokene. Det er vakkert og føles betydningsfullt, med en sårhet som er å finne i mange av Van Goghs bilder.
«Alle» sykler i Amsterdam, og det er gode sykkelstier over alt. Det gjør det enkelt å komme frem nær sagt hvor som helst i den flate byen.
Gå på kunstmuseum
Få europeiske byer kan sammenligne seg med Amsterdam når det gjelder museer og gallerier. Museum Van Loongir ellers et interessant innblikk i Nederlands kolonihistorie. Familien var med og stiftet det mektige Hollandske Øst India-selskapet i 1602, og etterlot seg et typisk «townhouse» midt i sentrum av byen. I Nieuwe Spiegelstraat ligger det en rekke kunstgallerier.
En tur på kanalen
Navnet Amsterdam betyr «demningen på Amstelelven», og nærheten til vannet er åpenbar. En rekke selskaper tilbyr turer på det 1000 kilometer lange nettverket av kanaler, som er en fin og annerledes måte å oppleve byen på.
Anne Frank-museet
Museet ligger vegg i vegg med huset der Anne Frankog hennes familie gjemte seg de skjebnesvangre årene under Andre verdenskrig.
Gå på kafé
Som innbyggerne bør du unne deg en tur på en av de mange flotte kafeene i byen, om det er på en brun «coffeeshop» eller high tea på Hotel Amrâth Amsterdam.
Besøk Red Light District
Ikke så tradisjonelt, kanskje, men strøket har mye annet spennende å by på enn poserende prostituerte. I ellers koselige Rossebuurt (hollandsk for «rødt nabolag») finner du i tillegg mye vakker 1400-tallsarkitektur, blant annet den gamle, gotiske Oudekerk (den gamle kirken).
Bo i en husbåt
Det finnes mange bra hoteller i byen, men skal du oppleve noe helt spesielt er det en i idé å leie en husbåt, som det finnes mange varianter av på kanalene.
Opplev byen fra oven
Svært få besøker den gamle kirken Zuiderkerk, som ble bygget mellom 1603 og 1611. Kirken er ikke lenger i aktiv bruk, men anvendes til en utstilling om viser den arkitektoniske utviklingen i og rundt Amsterdam. Du kan også klatre opp i tårnet, der du har en fantastisk utsikt over byen.
Besøk Jordaan
Amsterdams vennligste distrikt rett vest for sentrum var tidligere boområde for arbeidsklassen. Navnet stammer trolig fra det franske ordet jardin (hage). I dag er det et sydende kultur- og kaféliv her. Café Spanjer & Van Twist har en herlig terrasse ut mot kanalen. Konsert- og matstedet BIHP Art Food and Drinksog The Pancake Gallery er to andre gode tips.
SMAKFULLT: På Blue Pepper blandes østerlandsk krydder med nordeuropeiske råvarer.
Sov godt: The College Hotel ligger i et tidligere skolebygg, og er fortsatt skole, nå for fremtidige hotelldrivere. Det gjør et opphold her spesielt hyggelig. I tillegg er omgivelsene utsøkte. Designhotellet Lloyd Hotel er et interessant konsept, med fem ulike stjerneklasser under ett tak. For den med litt mer økonomisk armslag er velkjente Intercontinental Amstel Hotel å anbefale.
Spis godt: Det finnes en rekke spennende etniske restauranter i Amsterdam, nært knyttet til Nederlands fortid som kolonimakt. Det florerer av for eksempel indonesiske spisesteder i byen, fra de helt enkle til de mer avanserte. Ett godt sted er Blue Pepper. Den pågående gentrifiseringen av Red Light District har blant annet ført til at flere gode restauranter har etablert seg i bydelen. Mata Harii Oudezijds serverer ypperlig middelhavsmat, med nederlandsk vri. Burgers Patio i Jordaan (i 2e Tuindwarsstraat) er hyggelig både ute og inne, og serverer klassisk nederlandsk cuisine (med mye kjøtt). Brasserie Harkema har opparbeidet seg et godt rykte med sitt parisiske kjøkken, og for den eventyrlystne er Supper Clubmorsom med en god, femretters meny. Brasserie Bark byr på utmerket fisk, mens Het Huytnhuis serverer mer tradisjonelle hollandske retter. Av kafeer trivdes vi godt på Café ’t Smalle og Café Nol. Ellers går byens befolkning mann av huse for å få seg en stykke eplekake på Winkel i Noordermarkt på lørdagene. På Niewmarkt byr ’t Loosje på Leffe-øl og de klassiske «bitterballen». Et flott ettermiddagssted. For den som jakter på de berømte «coffeeshops» er Rokerij og The Bulldog kjente alternativer.
Visste du at…
…svært mange av husene som ligger langs kanalene er pælet med norsk tømmer?
… det finnes mer enn 600 000 sykler i Amsterdam, som har 780 000 innbyggere?
… spionkvinnen Mata Hari, som ble henrettet for sine gjerninger etter første verdenskrig, var hollandsk, og hevdet at hun var en javanesisk prinsesse?
Updated 04/02/2021
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
