Musserende hvitvin fra den franske regionen Champagne–Ardenne er i dag den globalt anerkjente drikken for de store anledninger – for bryllup og bursdagsfeiringer, for dåp og jubileer, for sportslige triumfer og høykulturelle premierer.
I Norge nærmer vi oss sprudlevannet som om det medfølger en advarsel: «Åpnes kun ved helt spesielle anledninger». I hjertet av Champagne, er forholdet stikk motsatt. Der er det alltid grunn til å sprette korken.
Treenigheten
– Det blir som regel en skvett til midddag!
Alain Pailley bekrefter at han knapt drikker noe annet enn sjampanje til maten, selv om utseendet tilsier at denne mannen knapt rører alkohol. Han er i midten av 60-årene, med en kropp som en toppidrettsutøver – slank og veltrent – og med et kjapt blikk som følger våre minste bevegelser.
– Å sykle i de rullende åsene her holder meg i form, sier han med et beskjedent, gutteaktig smil.
Alain er sjampanje-produsenten Alexandre Bonnets «kjellermester» og sjefsønolog (vinmaker), født og oppvokst i gaten bortenfor.
Selv etter 35 år i Bonnets tjeneste er han på ingen måte lei av den boblende drikken.
Alexandre Bonnet, som startet opp med sjampanje på Ludvig XIVs tid, holder til i den sørligste landtungen av Champagne-distriktet, og er av beskjeden størrelse sammenlignet med de større sjampanje-husene.
Daglig er Alain i nærkontakt med vinrankene. Han liker seg ute på markene blant de skjøre druene som kjemper seg frem til fullkommenhet i de kalkholdige åsene rundt landsbyen Les Riceys.
Det er i løpet av den korte, intense sommeren alt skjer.
Omgivelsene kunne knapt vært mer idylliske. Les Riceys er som hentet ut av fransk litteratur med sine renessansekirker og 1600-talls slott.
I tillegg er jordsmonnet, med kalkstein og leire, som skapt for pinot noir-druen – den viktigste ingrediensen i Bonnets hyllete drikk.
I regionen regjerer «Den hellige treenigheten» – de tre kirkene, de tre landsbyene og de tre appellationene – sertifiserte landbruksprodukter.
Alain forklarer meg inngående hemmeligheten bak god sjampanje generelt, og Alexandre Bonnets variant spesielt. Hver jordlapp, avhengig av beliggenhet og jordsmonn, gir sin spesielle karakter til sluttresultatet. Kunsten er å samle alle ulikhetene til en gjenkjennelig drikk som appellerer til både hjerte og hjerne.
– Det er i grunnen ingen hemmelighet, det handler bare om å sette puslespillet sammen, forklarer han engasjert om enn noe kryptisk.
Druen er råvaren, den spede begynnelsen i en prosess som krever kunnskap – og stor tålmodighet. I Champagne var det lenge manko på begge deler.
Kirkevin
Vindruedyrking i Champagne startet lenge før det havnet bobler i vinen, og faktisk en god stund før romerne introduserte landet for moderne vinmaking.
Forholdene i området vel en time i bil rett øst for Paris er tøffe. På vinterstid ramler temperaturen fort under ti minus, og våren kommer relativt sent. Det er i løpet av den korte, intense sommeren alt skjer. Da er temperaturene her som skapt for de klassiske sjampanjedruene, og ikke for så veldig mye annet.
