I spennet mellom Europa og Asia ligger Istanbul som et eksperiment ingen helt vet slutten på.
Å begi seg ut i Istanbuls folkehav er som å kaste seg ut i en malstrøm, som drar deg stadig dypere innover i mylderet. Taksim er veikrysset det moderne Istanbul dreier rundt, og mengden av mennesker som strømmer ned derfra langs handlegaten Istiklal mot Tünel er stor som en flodbølge. Det er som den gamle trikken, som fremdeles skrangler seg frem til endestasjonen nord for Galatatårnet, dras med av alle menneskene snarere enn de strømførende skinnene
FOLKEHAV: Det vrimler av mennesker rundt krydderbasaren i gamlebyen.
Jeg følger med bølgen av mennesker til gaten deler seg i flere mindre smug og gatestumper.
Bydelen Beyuglus søndre del er som et elvedelta, der folk forsvinner inn portrom, butikkdører eller videre inn i de stadig smalere smugene, der forfalne og nyoppussede bygninger om hverandre kaster mørke skygger over menneskene, og til slutt sluker dem helt.
Jeg kan ikke annet enn å følge etter…
Muslimenes inntog
Det er vanskelig å fatte at Istanbul er en by på mer enn 20 millioner mennesker. På gateplan føles det ofte mer som å være i en småby. Byen er da også bygd opp som et lappeteppe, et «arkipel av bydeler», som nobelprisvinneren i litteratur Orhan Pamuk har beskrevet hjembyen.
De første bosetningene i området oppsto på Asia-siden, inntil grekeren Byzas i år 657 fvt seilte opp Bosporos. Han slo seg ned ved den naturlige havna i innseilingen til Det gylne horn. Halvøya der Byzas og hans følge gikk i land stikker som en tommel ut i Marmarahavet, ytterst gunstig beliggende ved innseilingen til stredet som leder vei inn i Svartehavet.
Mange kriger og prangende byggverk tæret på bysants ressurser, og beredte grunnen for muslimenes inntog i byen. De hadde banket på byporten i flere tiår, og til slutt, 28. mai 1453, brøt sultan Mehmet II gjennom de kraftige murene.
Keiser Konstantin Dragatses kjempet til det siste på barrikadene, men forgjeves. Med sin død tok han også restene av det en gang så mektige romerriket med seg inn i det hinsidige.
I moskeen
Mehmet II hvilte ikke på laurbærene, men utviklet Istanbul (gresk for «i byen») til det administrative, kommersielle og kulturelle hjertet i det ekspanderende, osmanske riket. Hagia Sofia ble for eksempel bygd om til moské, og flere av byggverkene Mehmet II fikk oppført er i dag noen av byens fremste attraksjoner.
Sultan Süleyman fulgte opp Mehmet IIs arbeid, blant annet med å bygge byens største og mest iøynefallende moské, Süleymaniye (1550). Etter hvert som Det osmanske riket vokste, og omfattet Midt-Østen, Nord-Afrika i tillegg til halve Øst-Europa, vokste også Istanbul til en enorm smeltedigel av ulike nasjonaliteter.
VARME: Gjensynsglede i Kadiköy.
MONUMENTALE: De mange og store moskéene dominerer bybildet i gamlebyen.
VASK: En ung gutt gjør seg klar til bønn i Den blå moské.
PORTAL: Religion har fått en stadig større rolle i tyrkernes liv.
På gatene ble det snakket gresk, armensk, ladino (jødisk-spansk), russisk, arabisk, bulgarsk, rumensk, albansk, italiensk, fransk, tysk og engelsk. Slik ble Istanbul en forløper for senere kosmopolitiske byer som New York og London, der mennesker fra ulike nasjoner går opp i en større enhet.
Paradoksalt nok innledet storsatsingen slutten på det en gang så mektige osmanske riket, og samtidig begynnelsen på en nasjon som skulle kaste sin dogmatiske muslimske ham for bedre å kunne tilpasse seg den nye tid.
* * *
Dagene blir stadig varmere, vinteren er på hell. På det lille høydedraget som forbinder Den blå moské med Hagia Sofia hersker det derfor en oppløftet stemning blant menneskene der. Skaren av besøkende vandrer mellom de to moskeene og Topkapi-palasset litt lengre bort som i våryr døs. Selv er jeg på vei inn i Sultan Ahmet-moskéen, ofte bare omtalt som Den blå moské, da jeg i øyekroken blir vár en skikkelse som trer frem fra skyggen.
− Hey, where are you from?
En ung mann pakket inn i en stilig, lys brun kamelhårsfrakk smiler bredt og vurderer meg med nysgjerrig iver.
De fleste andre rundt meg er tyrkere, og jeg aner uråd. Det kryr av guider som mot betaling viser deg rundt på området, men Mehmet forsikrer meg at han ikke har slike hensikter.
− Men kanskje du etterpå vil besøke teppebutikken vår?
Visste jeg det ikke. Likevel lar jeg meg lokke med inn i moskeen. Mehmet kan alt om den imponerende bygningen, og avslører også en viss kunnskap om Norge.
Jeg er på vakt, men lar meg likevel sjarmere av Mehmets kunnskapsrike anekdoter og varme velvilje. Frem til nå har møtet med innbyggerne i millionbyen vært en åpenbaring. De er blide og imøtekommende, og følger deg helt frem til endepunktet når du spør om veien. De er ikke alltid like sterke i engelsk, men kompenserer med ivrige geberder og bestemte blikk.
Den blå moské henter sitt navn fra de titusenvis av blå fliser i mosaikken inne i bygningen, og i tillegg er det særlig de buede hvelvingene i taket og de fargede blyglass-vinduene som imponerer.
− Den første moskeen i verden med seks minareter, forsikrer Mehmet meg, og smiler bredt.
Landets hjerte
For å forstå Istanbul og dagens Tyrkia er det viktig å kjenne til landets tilblivelse. Da kommer man ikke utenom Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den tyrkiske republikken. Atatürk var en osmansk hærfører, som etter Første verdenskrig ledet an i krigen om løsrivelse fra seierherrene (hovedsakelig England og Frankrike), som hadde delt Det osmanske riket mellom seg.
FISKE PÅ GALATABRUA: En populær fritidssyssel.
Da Tyrkia som vi kjenner det i dag hadde frigjort seg fra okkupantene sto Atatürk i 1923 tilbake som landets suverene leder. Tyrkerne var opprinnelig et sentral-asiatisk rytterfolk som ankom området på 1000-tallet, og som opp gjennom århundrene var i konstant konflikt med det kristne Bysants og de muslimske araberne i sør. Med Atatürk begynte derfor en ny tidsregning. Ikke bare gikk han i bresjen for en ny nasjon, men han satte i tillegg radikale premisser for den nye tid, ved å avskaffe kalifatet (politisk islam) og opprette en sekulær stat. Et fullstendig, ugjenkallelig brudd med fortiden. Det var ikke bare en enorm politisk utfordring. Snart hundre år senere er den menneskelige omstillingen en prosess som slett ikke er over.
Atatürk hadde blikket vendt mot vest, og mente at de økonomiske mulighetene lå i en demokratisk samfunnsutvikling basert på en felles verdslig plattform. Tyrkia besto av et utall folkeslag, med ulike trosretninger og kulturelle bindinger, som alle skulle finne sin plass i den nye nasjonen.
Elektrisk by
I Istanbul finner du et spenningsforhold mellom det moderne og det gamle. Mellom hip-hoperen og muezzinen. Kallet til bønn fra den ene siden av gaten, den dundrende bassgangen fra baren på den andre. De lever side om side, som komplementære motsetninger i byens uendelige kulturelle mosaikk.
Bildet er talende for dagens Istanbul. Spennet mellom fortid, nåtid og fremtid, og de iboende motsetningene, er hele tiden til stede og skaper en elektrisk stemning jeg har opplevd i andre eklektiske byer som New York og Jerusalem. Dette bidrar til at man ikke blir helt klok på Tyrkia og tyrkerne, i den grad at de fremdeles står utenfor det gode europeiske fellesskapet. Det er for eksempel større tetthet av heldekkende plagg og hodeskjerf i Istanbul enn i Egypt og Syria.
Samtidig er det kun New York og London som har flere milliardærer. Forfatteren Pamuk, som med sin kritiske stemme flere ganger er straffeforfulgt av de tyrkiske myndighetene, konstaterer tørt at Istanbul ikke forandrer seg like raskt som den «snakker». Det er ikke gjort over natta å snu en samfunnsforståelse preget av totalitære systemer som har regjert over flere tusen år.
− Landet vil bli medlem av EU for alle de gale, mer overfladiske grunnene, og omfavner ikke uten videre Europas dyptliggende demokratiske dyder, som retten til fri tale, mener reisejournalisten Nigel McGilchrist, som har bodd i byen i lange perioder over nesten 30 år.
Nesten som India
I Istanbul står du alltid i en eller annen bilkø, og slipper sjåførene unna trår de gassen i bånn frem til neste kø. De kjører nærmest som gale alle mann.
GATELANGS: Det blir fort folksomt i en by på rundt 20 millioner mennesker.
MATBY: Det er en restaurant eller hurtigmatsted omtrent på hvert hjørne.
SPISER UTE: De gunstige prisene gjør at også innbyggerne ofte er ute og spiser.
TRANGE GATER: Mesteparten av varene i de smale gatene kommer frem ved muskelkraft.
MOTE: Det typiske hodeplagget kommer i utallige variasjoner.
BASAREN: Her finner duo all verdens krydder.
BAKVERK: Disse selges over alt.
HURTIGMAT: Mens du venter på ferga.
STOLTE: Den store statsbyggeren Atatürk er fortsatt en viktig skikkelse i tyrkisk samfunnsliv.
FERGETUR: Båtene som går mellom øst og vest er selve livsnerven i Istanbul.
VIKTIG: Religionen spiller en viktig rolle i tyrkernes liv, særlig etter at Erdogan inntok sjefsstolen.
PRAKTBYGG: Den blå moské.
Previous
Next
ARKITEKTUR: Mange av trehusene i Sulthanamet har stor historisk verdi.
Ved siden av t-banen er båt et bra og mer behagelig alternativ om du skal krysse Bosporos eller bare oppleve Istanbul fra sjøsiden. Etter en tur til krydderbasaren og besøk i Mehmets teppebutikk (jeg klarte dog å stå imot kjøp) er en tur på Bosporos en ypperlig sted å avrunde dagen om du vil følge solens gang ned i havet.
− Herfra minner Istanbul meg om New Dehli, mener Ravi, som opprinnelig kommer fra den indiske millionbyen, men som for tiden er utplassert i Istanbul av arbeidsgiveren. Med en murerøl i den ene hånda veiver han ivrig med den andre, og trosser den kalde vinden fra nord ute på dekk i en t-skjorte to nummer for liten. Sammen med et knippe arbeidskollegaer nyter de sollyset som mot slutten av reisen legger Sultanahmet mot sør i et skimrende gullys.
Flere observatører, som McGilchrist, har dratt den samme parallellen − at Istanbul er det nærmeste du kommer India i Vesten. Det kan skyldes menneskemylderet, den store foretaksomheten som gjenspeiler seg i fiskerne på Galatabroen, de tusenvis av selgere som tråler gatene, basarene, hamam-massørene, de utallige kebab-kokkene eller teppeselgerne.
Det kan også skyldes den generelt gode stemningen som preger byen.
I Det østromerske og senere i Det osmanske riket utviklet dampbadet seg til å bli en integrert del i den tyrkiske kulturen. Det rituelle rundt badet er fremdeles høyst til stede, men mange av badene er i dag sterkt preget av turismen. Byens mest kjente er Cagaloglui Sultanahmet. Ved inngangen henger det et bilde av norske John Carews besøk der i VG-regi, og både service og tilnærming ellers bærer preg av at dette er en aldri så liten turistfelle. Interiøret og badet er flott, men både massørenes mas om tips og skiltingen skygger for opplevelsen. Cemberlitas er et annet hamam med historiske aner tilbake til 1500-tallet. Ellers er det hamamer å finne over hele byen.
Gamlebyen
Sultanahmet med gamlebyen er et opplagt sted å starte. Både Topkapi-palasset, Den blå moské og Hagia Sofia bør ses, men også Den store basaren (Grand Bazaar) like ved og krydderbasaren i Eminönü er opplagte stoppesteder.
Båtcruise
I sørenden av Galatabrua anbefaler jeg i tillegg å hoppe på en av båtene som tar deg med på totimers-cruise langs Bosporos (ca. 40 kr), eller bare oppholde deg rundt torvet på sørvestsiden av brua. Her er det et yrende liv i kveldinga.
Kadiköy
Har du bra med tid anbefales også å ta turen over til Asia-siden med båt. Mest spennende er trolig bydelen Kadiköy. Her finner du blant annet Florence Nightingale-museet. Den kjente sykepleieren gjorde seg spesielt bemerket under Krimkrigen på midten av 1800-tallet, hvor hun la grunnlaget for tesen om at god hygiene er en helt avgjørende del av medisinen.
Shopping
Istanbul har verdens kanskje største tetthet av kjøpesentre, og prisene er ofte gunstige. En oversikt finner du blant annet HER eller HER. Det største i Tyrkia ligger selvsagt også her – Cevahir.
Basarene
På kjøpesenterne er ikke prutningsmonnet all verden. Det har du derimot i basarene og i de enkeltstående butikkene, blant annet i teppebutikkene i Sultanahmet. Et bra sted å begynne i så måte er også bydelene Kadirga og Gedikpasa. Teppebutikkene Safa og Eginci har meget forseggjorte tepper, som de etter sigende sender omkostningsfritt. Husk: Begynner du å by er løpet langt på vei kjørt. Da bør du handle om du ikke skal fornærme selgeren. Ta deg god tid, og finn akkurat det teppet du ønsker deg.
Istiklal
Den store handlegaten midt i byen er Istiklal, som går sørover fra Taksim ned til Tünel. Rundt Galatatårnet er det en rekke spennende småbutikker, blant annet en hel gate som selger musikkinstrumenter. Her finner du også Serdari Ekrem-gaten med spennende små butikker som Tuba Benian og Lunapark.
When and how to go
Reisen dit
Vi fløy med Air Baltic via Riga. Turkish Airlineshar også gode direkteforbindelser fra Oslo. SAS og Norwegian flyr også til Istanbul.Ellers er taxi billig, men unngå rushtiden.
…nordiske vikinger, blant annet kong Harald Hardråde var hyppige gjester i Istanbul? De ga den navnet Miklagard.
…den kjente Hagia Sofia-moskeen ble innviet 29. mai 1453 av Mehmet II, etter åtte ukers beleiring av byen? Byen var fra det tidspunkt hovedstad i Det osmanske riket. I dag er katedralen igjen innviet som moské.
Sov og spis godt
KLASSISK: Grillet kjøtt på spidd er typisk i tyrkisk cuisine.
God på mat: Tyrkia har et av verdens mest omfangsrike kjøkken, og spisesteder finner du over alt, fra de helt enkle kebabsjappene til de mest luksuriøse restaurantene.
Hamdi Restorant i Eminönü, rett ved krydderbasaren, er et av de beste kebabstedene i byen. Husk å få bord i 3. etasje med utsikt mot Galatabrua.
The Marmara Caféog Mikla Restaurant ligger i Pera-distriktet, et steinkast unna handlegaten Istiklal. I tillegg til noen av byens beste kunstgallerier finner du her også hotellet The Marmara Pera, som huser de to restaurantene som serverer både typisk tyrkisk og – av alle ting − skandinavisk cuisine.
Updated 16/10/2022
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
