Derfor skal «alle» til Lofoten

Den karakteristiske rorbua, som tidligere væreier John Berg i på Svinøya her viser frem, var en gang et enkelt bosted for fiskere. I 1933 var for eksempel 33 000 fiskere på plass for å delta i fisket, og de måtte ha et sted å sove.
Finn en rorbu der historien fortsatt merkes i treverket. Historien blir nærværende i en bu der fiskere, som ofte utfordret skjebnen ved å dra ut på havet, en gang hvilte sine slitne kropper.

Som en avveksling fra golfspilling på Hov – en fenomenal opplevelse ifølge dem som driver med den slags – kan en ridetur være en annen og veldig fin måte å oppleve naturen rundt på. Frode Hov (foran på bildet), som også driver golfanlegget, har flotte islandshester som han tilbyr for kortere eller lengre turer, blant annet langs den såkalte Vikingruten.

Sammen med kona Marina fra Australia driver norsk-italienske Sandro Della-Mea Reine Adventure, som tar med gjester ut på turer i den monumentale naturen rundt det gamle fiskeværet Reine. Det finnes knapt en bedre måte å komme nært innpå naturen her på enn nettopp i en liten farkost på kjøl. En annan aktør er Lofoten Aktiv. 

I det nå nedlagte fiskeværet Å helt ytterst i Lofoten-arkipelet ligger Norsk Fiskeværsmuseum. Utstillingene, som fordeler seg på flere bygninger, viser livet i fiskeværene langs norskekysten og arbeidet i lofotfisket de siste 250 åra.
I Å ligger også Lofoten Tørrfiskmuseum, som gir et supplerende bilde av torskens betydning. Bakeriet i Å har for øvrig solgt kanelsnurrer siden 1844 frem til i dag.

I en hurtiggående gummibåt ut fra Svolvær kommer du raskt i nærkontakt med fiskeværene rundt. Ut fra Svolvær kan du blant annet besøke den berømte Trollfjorden (i bakgrunnen på bildet). Inne i den trange fjorden gikk robåtfiskerne 6. mars 1890 til aksjon mot dampbåtene, en kulminasjon av en konflikt mellom det tradisjonelle og det nye og moderne. Småbåtfiskerne vant slaget, men tapte krigen.

Med sin uendelige lidenskap for historien har den pensjonerte VVS-mannen og det tidligere Prudence-medlemmet William Hakvaag skapt verdens nest største krigsminnemuseum midt i Svolvær. Her finner du unike artikler og etterlatenskaper fra krigen, med fine tablåer, som sammen med Williams tålmodige guiding, garantert vil forbløffe selv de mest uinteresserte.

Der Karl Erik Harr maler frem Lofotens lyse side dvelte fenomenale Kaare Espolin Johnson (1907-1994) ved de dypere og ofte mørkere sider ved tilværelsen i nord. Han ble særlig kjent som illustratør til Johan Bojers berømte bok Den siste viking. I museet hans utenfor Kabelvåg kommer du tett på kunsten hans, og sider ved øyriket du trolig ikke hadde tenkt på.

I åsene på Borg i Vestvågøy ligger Lofotr, en gedigen gildehall etter modell fra vikingtiden. Her blir tidsperioden levendegjort på ulike vis. Du kan spise som vikingene gjorde, høre dem synge, og også være med på tokt i et ekte vikingskip.

Bygda på vestsiden av Vestvågøya har, ikke minst siden den fikk veitunnel (i 1995), blitt et verdenskjent surfeparadis. Særlig på sommeren er det en fin tid her, ikke minst for nybegynnere. På Unstad Arctic Surf får du all hjelp du trenger.

Det som i dag fortoner seg som en noe perifer bydel i Svolvær var en gang byens senter. På Svinøya var det eget bakeri, tønnefabrikk, trandamperi, fiskemottak, bunkersanlegg, krambu og rorbuer (der du nå kan bo). Kunstmaleren Gunnar Berg  bygget seg et atelier her på 1880-tallet. Det er i dag modernisert og bevart. At den svenske kunstneren Anna Boberg etablerte seg her bidro til at øya ble et kunstsenter for hele Nord-Norge. Det er i dag fortsatt en høyst levende del av Lofoten.

Nusfjord er ett av flere gamle fiskevær i Lofoten som lever i beste velgående. Det samme gjelder Skrova et stykke ut i havet sør for Svolvær. Disse to opprettholdes i dag mer av turisme enn fiske, men i det mest kjente av dem alle – Henningsvær – er fiske fortsatt en viktig bærebjelke i samfunnet.
Den gang rodde fiskerne ut i åpne båter, en til tider farefull ferd. «Å ro fiske» er fortsatt en hedersbetegnelse – og gjelder alle som driver med det.

Flere strender i Lofoten kan sammenlignes med de beste i Asia og Karibia. Den store forskjellen er temperaturen. Flere av strendene er lett tilgjengelig, som Rambergstranda (bildet) på nordsiden av Moskenesøya. Den er også en av de flotteste, sammen med Hauklandstranda, det nærmeste du kommer de eksotiske på andre siden av Atlanterhavet. Verdt å nevne i tillegg er Bunesstranda samt Yttersand og Kvalvika. Sistnevnte ligger noe utenfor allfarvei.

Sakrisøy like ved Reine er som et mini-Lofoten, et levende lite samfunn gjennom flere hundre år. Samtidig har øya tilpasset seg tidenes gang, men beholdt sjelen preget av virksomheten her – produksjon av og handel med sjømat. Her var det bakeri, smed og mye annet som gjorde Sakrisøy langt på vei selvforsynt.
Alt dette kan du omtrent smake i «verdens beste fiskeburger», som serveres hos Anitas Sjømat ved fiskebruket på øya. Med hjemmelaget aioli til.