Turismen er i ferd med å ta kvelertak på de mest populære storbyene. Her er noen tips til alternative attraksjoner der du (som regel) slipper køene.
Burano: Denne fargerike, lille byen (bildet) ligger ute på fire øyer som en forlengelse av Venezia, bundet sammen av bruer, og er i dag kjent for sine intenst fargerike bygninger og kniplings-arbeider. Fargerikdommen har sammenheng med en filminnspilling på 1950-tallet, og er i dag noe som holdes i hevd som en viktig attraksjon.
Pussig nok er det sjelden folksomt her, noe som gjør et besøk i Burano befriende og avslappende.
Brno: Et interessant alternativ til hovedstaden Praha er landets andre storby, Brno. Den når du enkelt med tog, en meget enkel, billig og kjapp forbindelse. I sentrum med den historiske gamlebyen får du mye av den samme følelsen av fordums prakt som i Praha, i tillegg til mer moderne arkitektur, som den UNESCO-beskyttede funkis-villaen (bildet) Tugendhat.
Cardiff : En by som sjelden er på radaren er hovedstaden i Wales. I Cardiff er tempoet langt roligere enn for eksempel London, her er mer enn nok attraksjoner å ta inn. Cardiff Castle (bildet) for eksempel, eller Cardiff Bay – et gedigent havneanlegg bygget på kullindustrien, men som de siste 25 årene har vært gjennom en enorm omstilling. Langs den tidligere utskipshavna for kull er det nå hippe restauranter, butikker og kafeer – for å nevne noe.
Zadar: Tar du landeveien fatt nettopp fra Split og drar vel en time lengre nord kommer du til den hyggelige og vakre kystbyen Zadar (bildet). Byen er trivelig, med et omland som inviterer til besøk. Nasjonalparken Paklenica er en spennende avstikker, det er også øya Pag og den nydelige lille kystbyen Nin.
Malaga: Malaga er en by de fleste av oss reiser gjennom på vei til Solkysten, Alhambra i Granada eller andre mer kjente steder. Men Malaga – Picassos hjemby – er verdt å oppholde seg i over flere dager. Den har mye av det Barcelona tilbyr, med et litt slakkere tempo, og færre besøkende. Det finnes et utall museer her, et selvsagt også dedikert til byens store sønn Picasso, men Pompidou-senteret (bildet) er et annet som jeg herved vil anbefale.
Philadelphia: Philadelphia var USAs første hovedstad, som i seg selv burde være interessant om man har en viss interesse for landet, og i tillegg er historieinteressert.
Bykjernen er kompakt og lett å finne frem i. Her er flere trivelige nabolag a la Greenwich Village, nye og hippe på vei opp – som Fishtown (bildet), og innendørsmarkeder som Reading Terminal Market.
Philadelphia er en by man fort blir glad i, også på grunn av de mange hyggelige menneskene der. Og den er faktisk bare en time med tog fra Det store eplet.
Torino: Bilbyen (bildet) var det forente Italias første hovedstad. De vakre brosteinsgatene minner om storebroren lengre sør, men har langt bedre plass – og på mange måter mer sjarm. Særlig på Piazza Castello er det trivelig. Fordi Torino (liten okse på italiensk) er Fiat sin hjemby bør du innom det nasjonale bilmuseet, som i tillegg til en mengde Fiat-modeller også har «antikke» biler fra en rekke europeiske land samt USA. Jesus’ likklede i domkirken er også blant byens store attraksjoner.
Og skulle du innom en tur på vinterstid er det ikke langt til noen av Italias beste skiløyper.
Génève: Et «fransk» alternativ til Paris som ikke er i Frankrike er den sveitsiske grensebyen Genève ( bildet). Den er i grunnen mest sveitsisk i navnet, ikke så mye i gavnet. Et hyggelig bekjentskap, med fine barer og restauranter, samt bydeler – blant annet Génèves svar på kunstnerkvarteret SoHo, Quartier des Bains og gamlebyen – blant attraksjonene.
Noe Paris ikke har er det fantastiske omlandet du finner rundt Génève, som jeg anbefaler utforsket på to hjul.
Antwerpen: Det er korte avstander i denne delen av Europa, og byene er lett tilgjengelig med tog. Antwerpen (bildet) er kjent for handelen med diamanter, lekre sjokoladebutikker, Europas nest største havn – og klassiske, brune kafeer. De er det mange av, og finnes i ulike valører. Felles for dem er utvalget av belgisk øl, som for noen alene er en reise verdt.
