Drøyt fire av ti sier de blir solbrent én eller flere ganger hvert år, og resultatet er at vi ligger i verdenstoppen i hudkreft.
Slik har det ikke alltid vært.
Mot mørkere hud
En gang var nemlig idealet å være blek – så blek som mulig. Solbrun hud kunne assosieres med at man oppholdt seg mye i arbeid utendørs. Hadde man derimot råd til dekke seg til med klær, stor hatt og kanskje en parasoll, viste det man sto hakket over på rangstigen.
Var man ikke blek nok, fantes det kjerringråd for å bleke huden, noen av dem direkte helseskadelige.
– Det finnes en gyllen middelvei – litt sol, men ikke for mye av gangen – det ville vært det ideelle, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen
Ifølge en artikkel på Universitetet i Oslo sine sider om Norges historie ble sollys anbefalt som terapi på slutten av 1800-tallet. Gradvis begynte flere å sole seg, og som vanlig hang Norge litt etter.
I 1904 skrev norske aviser forbløffet at kvinner i København solte seg og fikk mørkere hud.
Mer ferie
Det skulle ennå ta 20 år til før solingen tok av, drevet av flere faktorer: Stilikonet Coco Chanel begynte å vise seg med solbrun hud. Det inspirerte unge nordmenn, som flyttet badelivet fra badehusene til stranda og var mer eksponert. Badetøysmoter vokste fram.
Samtidig med innføring av åttetimersdagen fikk Norge en ferie- og fritidskultur. Det tradisjonelle bondehusholdet hadde ikke faste tider for arbeid, pauser og fritid.
Men etter 1918 kom fritiden som definert gode. Hadde man fått farge, signaliserte det nå fritid.
Legestanden hadde også anbefalt bading, soling og sjøluft for å bedre folkehelsen.
– På 1950-tallet var det bare rundt 60 personer som fikk diagnosen føflekkreft. Siden da har forekomsten økt hvert eneste år, og i dag er det over 2500 tilfeller av melanom (føflekkreft) i året. Alle typer hudkreft har sammenheng med for mye UV-stråling fra sol og solarium, og Kreftforeningen har siden 1990-tallet drevet med solkampanjer og informasjon, sier Ross.
Eksplosjon med charter
En av de første formene for smørbar solbeskyttelse, skal ha vært en tjukk, vaselin-lignende krem, utviklet av en amerikansk pilot som kjempet i Stillehavet. Ifølge Aftenposten skal det ha vært primært for å beskytte lyshud fra intensive solstråler.
I 1938 fikk imidlertid en kjemistudenten Franz Greiter ideen om å utvikle et produkt som både lot deg bli brun og ga beskyttelse mot å bli solbrent. Han var blitt kraftig brent selv etter en tur på fjellet Piz Buin, og kremen som kom i salg i 1946, var oppkalt etter toppturen.
Utover 1960 tallet ble det stadig mer populært å være brun. Charterturismen hadde dukket opp, og en dypbrun glød signaliserte at man hadde vært på sydentur. Salg av hudprodukter som skulle forsterke effekten av soling, alt fra spenefett til kokosoljer, økte kraftig, parallelt med at flere fikk hudkreft.
LES MER: Her startet charter-eventyret!
På 1980-tallet begynte man å bli mer klar over behovet for beskyttelse, og solkrem med ulik faktor kom på markedet. I dag kan man sågar få solkremer med høy faktor, men som samtidig inneholder olje eller annet som gjør huden gradvis brun.
Sola som forsvant
I Norge er sola kun tilgjengelig deler av året. Opp gjennom tidene har alternativer vært anbefalt for å sikre nok D-vitamin gjennom vinterhalvåret. «Høyfjellssolen» kom i salg i Norge i 1937, og det første solbrunings-apparatet for hele kroppen kom i 1972, med solsenger i vanlig bruk fra rundt 1980, ifølge Tidsskrift for norsk legeforening.
Men slike har mye kraftigere UV-stråling enn sola. Grunnet økt risiko for malignt melanom, den mest alvorlige formen for hudkreft, ble solariebruk fra 2009 klassifisert som kreftframkallende av det internasjonale kreftforsknings-senteret i Lyon.
– Vi kan være veldig glade for at høyfjellssolen forsvant, men det er fortsatt en del som topper soleksponeringen i utesola med å ta solarium i tillegg, spesielt blant de unge. I en ungdomsundersøkelse vi gjorde i fjor, sa en av fem mellom 16 og 24 år at de brukte solarium, sier Ross.
Nyt sola – vær forsiktig
På 1980-tallet ble det økt bevissthet rundt effekten UV-strålingen kunne ha på huden, særlig da det ble oppdaget hull i ozonlaget og frykten for konsekvensene økte. Men soling for å få en gyllenbrun hud, var likevel svært populært.
I dag anbefaler hudleger selvbruningsprodukter, om man ønsker å bli brun i en fei. Dagens trend er ikke å være gyllenbrun, men heller at huden skal ha det som markedsføres som «en naturlig glød».
– Selvbruning er tryggere enn solarium eller bråsoling ute. Men husk å bruke solbeskyttelse selv om du har selvbruningsfarge – den fargen gir ingen beskyttelse, påpeker Ross.
– Det er et paradoks at vi har så mye hudkreft i Norge. Folk flest vet hva som skal til for å minske risikoen for hudkreft, men det er et stort gap mellom hva vi vet og hvordan vi beskytter oss når det kommer til stykket. Det positive er at hvis flere fulgte solrådene, vil færre få hudkreft. Oppfordringen er å nyte sola og varmen og være masse ute og i aktivitet i påsken, uten at det blir for mye sol av gangen på vinterblek hud. (Kilder: NTB, Aftenposten, UiO)
Fakta om hudkreft og solvaner
* Ved solskader kan celler som ikke reparerer seg, samles opp i løpet av livet og utvikles til hudkreft. Derfor er det viktig å unngå solforbrenning og mye soling gjennom hele livet.
* Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler fra sol og solarium.
*Jo oftere man blir solbrent og jo mer eksponert for sol man blir, jo større er risikoen.
* Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økning i krefttilfellene. Vi har fått mer fritid og ferie, det har i perioder vært svært moderne med solbrun hud, og stadig flere har reist på ferieturer til steder med sterk sol.
* Det viktigste man kan gjøre for å forebygge hud- og føflekkreft, er å ha gode solvaner.
* Ta pauser fra sola, beskytt med solkrem med minst faktor 15 i Norge og minst 30 i utlandet, bruk klær, solhatt og solbriller.
* Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig.
* Mye sol og solarium, også uten at man bli brent, gjør at rynker og solskader kommer tidligere.
(Kilde: Kreftforeningen) ©
