Målet er å legge grunnlaget for en digital euro.
Avhengig av USA
Bakgrunnen er ikke bare ønsket om lavere betalingskostnader, men også økende bekymring for Europas avhengighet av amerikansk teknologi og finansiell infrastruktur.
Det kan få konsekvenser for store deler av europeisk handel og tjenesteyting, inkludert flyselskaper, hotellkjeder, OTA-er, TMC-er, arrangører og andre virksomheter med høye transaksjonsvolumer og omfattende internasjonal betalingsflyt.
I dag går store deler av kortbetalingene i eurosonen over nettverk kontrollert av amerikanske Visa og Mastercard. Euronews viser til tall som anslår at rundt to tredjedeler av korttransaksjonene i euroområdet behandles av internasjonale ordninger, mens Visa og Mastercard sto for om lag 47 prosent av den totale kortverdien i 2025.
I 13 av 21 euroland finnes det ifølge ECB nærmest ingen nasjonale eller europeiske kortalternativer med bred dekning. Det betyr at store deler av Europas digitale handel i praksis er avhengig av betalingsinfrastruktur som styres utenfor EU.
Digital euro
Denne avhengigheten har blitt et stadig viktigere tema i Brussel og Frankfurt. Krigen i Ukraina, internasjonale sanksjoner og økende geopolitisk rivalisering har bidratt til at EU i større grad ser betalingstjenester som kritisk infrastruktur på linje med energi, telekom og skytjenester.
ECB og flere EU-institusjoner har de siste årene derfor løftet frem behovet for europeisk «payment sovereignty», altså større kontroll over egne betalingssystemer og digitale penger.
En digital euro er planlagt som en elektronisk variant av kontanter utstedt direkte av ECB. Løsningen er ment å kunne brukes via mobiltelefoner, digitale lommebøker og bankapper på lignende måte som dagens digitale betalinger.
Europeisk alternativ
ECB understreker samtidig at digital euro ikke er kryptovaluta, men sentralbankpenger med samme verdi og garanti som fysiske euro.
Parallelt arbeider EU med å bygge opp flere europeiske betalingsløsninger som skal fungere på tvers av landegrensene.
Blant tiltakene er straksbetalinger i euro til samme pris som vanlige kontooverføringer, samt nye konto-til-konto-løsninger som kan redusere behovet for tradisjonelle kortnettverk.
En sentral del av satsingen er Wero, en ny paneuropeisk betalingsløsning utviklet gjennom European Payments Initiative (EPI).
Målet er å etablere et europeisk alternativ til de amerikanske kortgigantene ved å koble sammen nasjonale betalingssystemer og konto-til-konto-betalinger i én felles løsning på tvers av EU.
Ny wallet
Wero bygger ikke primært på tradisjonelle kortnettverk, men på direkte betalinger mellom bankkontoer. Ambisjonen er at løsningen etter hvert skal kunne brukes både i netthandel, fysiske butikker og person-til-person-betalinger.
For nordiske betalingsaktører som Vipps MobilePay (Norge og Danmark), Swish (Sverige) og Siirto (Finland) kan utviklingen samtidig åpne for en større europeisk rolle dersom EU lykkes med interoperable konto-til-konto-betalinger og nye wallet-løsninger på tvers av medlemslandene.
Lavere gebyrer
European Business Magazine omtaler satsingen som en del av EUs strategi for å sikre at europeiske betalinger kan fungere også i perioder med internasjonale konflikter, teknologiske sanksjoner eller andre former for geopolitisk uro.
For handelsnæringen handler debatten i stor grad om gebyrnivåer og kontroll over betalingskostnader.
EuroCommerce og andre handelsorganisasjoner peker på at europeiske virksomheter i gjennomsnitt betaler rundt 0,5 prosent i kortgebyrer til internasjonale ordninger, mens mindre virksomheter i enkelte tilfeller kan betale tre til fire prosent per transaksjon.
Relevant for reiseliv
I et posisjonsnotat argumenterer EuroCommerce for at en digital euro bør få et svært lavt gebyrtak. Organisasjonen foreslår maksimalt 0,1 prosent og maksimum fire eurocent per digital betaling på nett, samt ingen gebyrer for offline-betalinger.
Både handelsorganisasjoner og flere analytikere mener økt konkurranse fra europeiske alternativer kan presse gebyrnivåene ned i et marked der mange virksomheter opererer med lave marginer.
For reiselivsnæringen kan utviklingen bli særlig relevant siden sektoren er sterkt avhengig av internasjonale betalinger, store transaksjonsvolumer og raske refusjonsprosesser.
OTA-er, hotellkjeder, flyselskaper og TMC-er håndterer store mengder grensekryssende betalinger hver dag. Samtidig er virtuelle kort, betalingsgebyrer og refusjoner allerede store kostnads- og kompleksitetsområder i bransjen.
Større samordning
Lavere og mer forutsigbare betalingskostnader trekkes frem som en mulig fordel dersom europeiske alternativer får større utbredelse.
Flere analyser peker også på at straksbetalinger og sentralbankpenger kan gjøre tilbakebetalinger ved kanselleringer, forsinkelser og reklamasjoner raskere enn dagens tradisjonelle kortprosesser.
Samtidig kan utviklingen også øke den tekniske kompleksiteten.
Dersom markedet beveger seg mot flere parallelle betalingssystemer, med internasjonale kortnettverk, konto-til-konto-løsninger, digitale sentralbankpenger og ulike wallets side om side, vil det kunne kreve større samordning mellom banker, PSP-er, GDS-er og bookingplattformer.
Sentral rolle
Selv om EU presser på for europeiske alternativer, er det fortsatt betydelig usikkerhet rundt hvor raskt markedet faktisk vil endre seg.
Flere banker har uttrykt bekymring for at en digital euro kan flytte innskudd bort fra tradisjonelle banker og over til sentralbanken. Andre analytikere peker på at forbrukernes betalingsvaner er vanskelige å endre, særlig når Visa og Mastercard allerede har svært høy aksept globalt.
For internasjonale næringer som reiseliv vil global interoperabilitet fortsatt være avgjørende. Visa og Mastercard ventes derfor å beholde en sentral rolle i internasjonale betalinger utenfor Europa, også dersom EU lykkes med å bygge opp sterkere europeiske alternativer.
For europeisk handel og reiseliv handler debatten dermed ikke bare om betalingsmetoder, men også om hvem som skal kontrollere infrastrukturen bak fremtidens digitale økonomi. ©
