Her startet pakkereise-eventyret

I løpet av reisen var han også innom Stockholm, der han som en del av sin «markedskampanje» la igjen grener fra mandeltre i ulike kjøpesentre. Til det britiske kongehuset sendte han vin. Senere plantet han appelsintrær i dronning Elisabeth og Charles De Gaulles navn, for deretter å sende avlingen i gave til dem.

– I hjertet var han en selger av rang, forklarer Leire.

Halehenget av pressefolk hvor enn han reiste førte til mengder med avisoppslag, en aldri så liten genistrek i charterreisens spede begynnelse.

Men den «omreisende enmanns-kampanjen» var i grunnen bare starten på Zaragozas ambisiøse prosjekt. Da han tiltrådte som ordfører i Benidorm bare 28 år gammel hadde byen knapt noen titalls hotellrom. Skulle han kunne ta imot alle dem han gjennom sin frenetiske reisevirksomhet fridde til måtte byen «bygges opp fra grunnen av».

Løsningen ble et omfattende og skjellsettende grep.

Genistrek

Den viktigste og for ettertiden mest revolusjonerende idéen i Zaragozas plan for Benidorm var byplanleggingen.

– Hva med å bygge i høyden? foreslo han – sterkt inspirert av de amerikanske storbyene.

Begrunnelsen var like enkel som den var fremsynt: Høyhus ville forenkle infrastrukturen, og legge mindre beslag på landområder. Alt fra vann–, trafikk- og søppel-håndtering ville bli enklere om den nye feriebyen ble bygget i høyden, i stedet for å spre den ut over i det uendelige.

En annen tilsynelatende liten, men samtidig uhyre viktig brikke som viser detalj-orienteringen i Zaragozas planer er at de mer enn 300 skyskraperne langs strendene skulle plasseres på en måte som skyggelegger færrest mulig.

– Om du ser byen ovenfra vil du kunne se at rundt byggene er det relativt store landområder, forklarer Leire.

– Ved nøye planlegging og å plassere hvert høyhus i et hjørne av hver eiendom, der de ikke ligger tett inntil et annet, er de fleste gjennom dagen eksponert mot solen.

En annen effekt er at nesten uansett hvilket hotell du sjekker inn på har du gåavstand til byens tre strender.

– I vår tid med så sterkt fokus på bærekraft var det en genistrek, mener Leire.

Fikk vise huden

Det er det fenomenale været og de lekre strendene som lokker folk til Benidorm. De er lange og dype, og alle millionene som legger seg til rette der tenker trolig ikke over at det å vise naken hud var skjellsettende i 50-tallets dypt religiøse Spania.

For et av de siste elementene i Zaragozas «verktøykiste» var å kunne eksponere så mye nordeuropeisk hud som mulig i den evig strålende solen. Men det som idag virker som en selvfølgelighet var på den tiden høyst kontroversielt i Spania.

For å få den siste brikken på plass tok Zaragoza igjen landeveien fatt. Målet for reisen denne gang var landets eneveldige diktator. Det tok ham ni timer på Vespaen å nå den spanske hovedstaden, der han endte opp med audiens hos Spanias «caudillo» (sterke mann). 

Først appellerte han til Franco om å åpne landet for turisme. En litt myk start før han tok opp sitt hovedanliggende, som han fryktet ville bli vanskelig å få gjennom.

Men – ifølge en artikkel i økonomi-tidsskriftet The Economist – ble Franco «tilhenger av den lille, runde mannen med mustasjen og motorolje på klærne». I den grad at han ga sin velsignelse til at Benidorm som den første byen i Spania kunne tillate bademoten som hadde tatt store deler av verden med storm – bikinien.

– Den katolske kirke var så sterkt imot at de truet med å lyse ham i bann, understreker Leire med et lite smil om munnen. 

Komisk kanskje idag, men det hele ble tatt på dypeste alvor den gang. Leire tror også Francos sterkt religiøse hustru ble sjarmert av den energiske Zaragoza, og hans planer for å styrke Sør-Spanias hanglende økonomi. 

Historien har vist at diktaturer sjelden er forenlig med god økonomisk utvikling.

En endret by

Pedro Zaragoza fortsatte sitt arbeide for å fremme Benidorm som ferieby for almuen, både i Spania og utlandet. Det lykkes han med i den grad at byen særlig i britisk presse ble omtalt som et eksempel på alt som er galt med charter.