For mange humlebønder i Østerrike er årets innhøsting en nedslående opplevelse. Mühlviertel, en av landets viktigste regioner for humledyrking, er spesielt hardt rammet.
– Heten og tørken har gått hardt utover oss. Noen av plantene mine er fullstendig ødelagt, sier Stefan Hofer, leder for humledyrkerkooperativet i Mühlviertel, til kringkasteren ORF.
Store utfordringer
Ingen humle, intet øl: Hete og tørke rammer med andre ord humleåkrene i Østerrike og Tyskland, samt vårbygget som brukes til malt. Hete, uttørket jord og betydelig mindre humlekongler:
Selv plantene som overlevde tørkeperioden, har ikke utviklet seg like godt, forteller Hofer.
– De andre har rett og slett ikke klart å danne kongler på samme måte. Alt er omtrent halvparten så stort som i et normalår.
Men problemet stopper ikke ved den østerrikske grensen. Også i Tyskland – en av verdens viktigste humleprodusenter – skaper økende tørke store utfordringer for bøndene.
Viktig råvare
Dette er spesielt tydelig i Bayern. Byen Spalt i Franken er, sammen med tre andre tyske dyrkingsregioner, en av kildene til rundt 40 prosent av verdens samlede humleproduksjon.
Ekstreme værforhold setter gårdene under økende press. Lengre tørkeperioder hemmer ikke bare planteveksten, men fremmer også skadedyr som spinnmidd. Ved kraftige angrep kan avlingstapene bli betydelige.
Ølelskere trenger foreløpig ikke å bekymre seg for årets Oktoberfest. Så langt har det ikke kommet varsler om ølmangel under festivalen.
Problemene på humleåkrene kan imidlertid på sikt merkes hos bryggeriene. Humle er en av ølets viktigste råvarer og står for både bitterheten og en stor del av aromaen.
Ekstra vanning
Det er ennå ikke mulig å si med sikkerhet, basert på dagens prognoser, hvordan årets innhøsting vil påvirke priser og produksjon. I tillegg til selve avlingsmengden spiller faktorer som eksisterende lagre, langsiktige leveringsavtaler og utviklingen av dyrkingsarealer også en rolle.
Én ting er imidlertid sikkert: Sektoren må i økende grad håndtere spørsmålet om hvordan råvarene skal dyrkes under tørrere forhold. Produsentene benytter seg av ulike tilnærminger.
Et av de mest opplagte tiltakene mot økende tørke er ekstra vanning. For mange humlegårder er vanntilgang i ferd med å bli et sentralt spørsmål for fremtiden.
Store investeringer
Dyrkere i regionen Mühlviertel i Østerrike har allerede iverksatt tiltak. Vanningsanlegg er nå installert på rundt 20 prosent av humlearealet. Med tanke på hyppigere tørkeperioder vil etterspørselen sannsynligvis øke ytterligere.
Det planlegges også større vanningsprosjekter i Bayern. I området Spalter Hügelland skal det bygges et anlegg som om vinteren pumper vann fra en brønn for elvebreddsfiltrering ved elven Fränkische Rezat til et nytt vannreservoar. Derfra skal rundt 400 hektar med humleåkre vannes i tørre måneder. Bruken av elvebreddsfiltrert vann skal også bidra til å beskytte grunnvannet.
Kostnadene er anslått til opptil 20 millioner euro – rundt 220 millioner kroner.
Delstaten Bayern forventes å dekke omtrent halvparten, mens de deltakende bøndene må finansiere resten.
Mye bygg
I Hallertau – Tysklands største humledyrkingsregion – arbeides det også med å sikre langsiktig vanntilgang. Det lokale vanningslaget samler 461 gårder som til sammen dekker rundt 12 000 hektar. Bayern støtter planene for ny vanningsinfrastruktur med 9,5 millioner euro – vel hundre millioner kroner.
Men ekstra vanning alene vil neppe være tilstrekkelig.
– Det holder ikke bare å skru på kranen, sier Manuel Starlinger, daglig leder for humledyrker-kooperativet i Mühlviertel, til kringkasteren ORF.
Bryggeriindustrien retter dessuten blikket mot mer enn bare humle. Bygg er også annen viktig råvare som også lider under de tørrere forholdene.
Bønder og bryggerier ser derfor også etter alternativer når det gjelder bygg. I gjennomsnitt kreves det mellom 60 og 75 gram vårbygg for å produsere en halv liter øl. Likevel sliter denne spesifikke kornsorten stadig mer med økende tørke.
Det blir problemer
Vårbygg «har et stort problem; den modnes under stress og vokser ikke som den skal», sier bryggmester Jörg Kirchhoff til kringkasteren rbb.
Et bryggeri i Potsdam eksperimenterer derfor med vinterbygg i Uckermark-regionen. Det gjennomføres innledende forsøk på to hektar for å se om sorten egner seg til dyrking og, senere, til bryggeprosessen.
Den avgjørende forskjellen ligger i såtidspunktet.
– Vinterbygg sås i oktober og drar dermed nytte av all fuktigheten om høsten og tidlig på vinteren, forklarer Kirchhoff.
– Innen januar er plantene vanligvis allerede grønne og har et stort forsprang når det gjelder vekst.
Mens vårbygg gjennomgår en stor del av utviklingen sin i de stadig tørrere vår- og sommermånedene, er vinterbygg bedre rustet til å utnytte fuktigheten i de kjøligere årstidene.
Forsøket ledsages av prosjektet Terrathesis ved Film University Babelsberg – finansiert av Volkswagen-stiftelsen – som undersøker de konkrete konsekvensene av klimaendringene i Brandenburg.
– Alle snakker om at været endrer seg og at det blir tørrere. Men hva betyr egentlig det? Blant annet betyr det at det lokale bryggeriet får problemer, sier prosjektleder André Nebe.
Prosjektet, som har som mål å forene forskning, landbruk og bryggeriindustrien, skal etter planen pågå frem til slutten av 2029. ©
