Nyttårsfeiringen – også kjent som Vårfestivalen – er basert på den tradisjonelle månekalenderen og faller hvert år på ulike datoer i slutten av januar og begynnelsen av februar.
Millioner feirer
I år begynner det nye året 29. januar. Slangens år tar nå over for dragens, et stjernetegn som mange kinesere har en forkjærlighet for. Dragen symboliserer makt, lykke og styrke, og mange ønsker seg barn født i dragens tegn.
LES MER: 15 dagers visumfrihet til Kina!
Slangen representerer visdom, intuisjon, smidighet og tilpasningsevne, ifølge det kinesiske horoskopet.
I forkant av feiringen har millioner av kinesere vært på reisefot. Mange som bor og jobber i Kinas storbyer, reiser hjem for å være sammen med familien siden nyttårsferien varer i flere dager – en sjelden luksus for mange hardt arbeidende kinesere.
I år regner Kinas samferdselsdepartement med at feiringen vil resultere i cirka 510 millioner togreiser og 90 millioner flyturer.
Røde konvolutter
Det nye året markeres flere steder med raketter, og i enkelte storbyer er det droneshow. Men først og fremst er den en høytid der familien er samlet, og mange spiser bedre måltider sammen.
En annen tradisjon er nyttårsgallaen på TV, som regnes som verdens mest sette TV-program.
Feiringen er også viktig for Kinas økonomi. Tradisjonelt gir man hverandre røde konvolutter med penger, noe som bidrar til å øke forbruket – i tråd med hva kinesiske myndigheter ønsker.
Med digitaliseringen er det blitt vanlig å sende konvoluttene og pengene via mobilen.
Som følge av at det med årene er blitt langt vanligere for kinesere å feriere i utlandet, kan det nye året også merkes ved at mange kinesere besøker populære turistmål i blant annet Europa.
Dagen feires også i en rekke andre asiatiske land, og mange steder er gater, butikker og boliger pyntet med røde bannere, som antas å jage bort onde ånder. ©
