STRANDLIV: Du kan fortsatt finne deg en plass i skyggen på en av Phu Quocs strender.
People & places
Der pepper’n gror
NO
Bli med til Dråpen i Andamanhavet
SHARE THIS ARTICLE
Phu Quoc er fortsatt en av Sørøst-Asias best bevarte hemmeligheter. Dra dit før alle andre gjør det.
Det er mer enn ti år siden vi var på «Dråpen i Andamanhavet»– den avlange øya beliggende mellom Vietnam og Kambodsja. Vi reiste dit nærmest på en innskytelse fra Ho Chi Minh-byen (Saigon), fordi vi hadde hørt så mye fint om den – om uskylden, pepper’n og de øde strendene.
DUONG DONG: Du kan stille klokken etter fiskebåtene i øyhovedstaden.
I tillegg lå den kun en time unna i fly.
Den gang var det ingen internasjonal flyplass der, bare en noe ujevn stripe med asfalt like utenfor øyhovedstaden Duong Dong. Den lille uken vi tilbragte på Phu Quoc ble en opplevelse for livet. Vi reiste rundt på moped langs støvete landeveier, og hadde all verdens med tid.
Folk møtte oss med åpne armer og store smil.
Årene som har gått har forandret mye. Med en større flyplass som nå tar imot besøkende fra hele verden kom nye hoteller og bredere, asfalterte veier. Og på strendene der vi noen ganger kunne være helt for oss selv ligger det i dag hoteller og moderne strandbarer.
Innerst inne visste vi at idyllen vi opplevde den gang ikke ville vare. Men ti år senere oppdaget vi nye attraksjoner som vil appellere til de hundre-tusener som i dag finner veien hit.
Og smilene er der ennå, en tanke mer reservert.
Før regnet
Dråpeformete Phu Quoc ligger i et slags ingenmannsland. Øya tilhører Vietnam, men Kambodsja hevder fremdeles at den egentlig er deres.
Den sterkestes rett har sannsynligvis avgjort den saken for all overskuelig fremtid.
LIKE BLID: Det er ikke vanskelig å få et smil fra selgerne på strendene.
VENNLIG: Vietnamesere er generelt svært imøtekommende.
KLARE FOR BYEN: Kvelden nærmer seg for disse to.
PERLEMANNEN: Selgerne på markedet i Duong Dong kommer i alle valører.
Det virker som om innbyggerne på 300 kvadratkilometer store Phu Quoc bryr seg lite om eiendomstvisten mellom de to landene. Til alle tider har de stort sett vært uberørt av politikken og fornøyd med tingenes tilstand: At havet rundt dem har gitt et greit utkomme, og at de sjelden har sultet.
En fascinerende oppvisning i menneskelig aktivitet…
Nå har turismen gitt innbyggerne et ekstra økonomisk bein å stå på. Det merkes over alt, fra alle de mange byggeplassene til trafikkaoset i Duong Dong. Det er blitt mer travelt – og litt ryddigere der det før hopet seg opp med søppel.
Fortsatt er mopeden det viktigste fremkomstmiddelet etter sykkelen og oksekjerra, selv om sistnevnte nå i større grad enn sist er henvist til de mer øde områdene på øya. Med tohjulingen kommer du deg fortsatt relativt raskt og greit rundt til de viktigste severdighetene – og strendene – samt markedet inne i Duong Dong og Ham Ninh tvers over på østsiden.
– Vær spesielt forsiktig i regnet, underlaget blir fort sleipt og vanskelig å manøvrere på, ble jeg mildt formant av moped-utleieren.
POJAMA PEOPLE: Lunsjgjest ved Nguyen Trung Tuc-tempelet.
Fortsatt gjenstår det noen uasfalterte stikkveier. I nord ség svarte skyer faretruende innover øya. Regntiden hadde startet en måned før tida, og utleieren ville være føre var.
Der pepper’n gror
Duong Dong er øyas største sted, en fiskerlandsby bygget rundt en god havn og langsetter elva med samme navn. Der den tidligere virket søvnig og litt uinteressant har det skjedd til dels store endringer. Markedet i sentrum har vokst betydelig, og nå er det ikke bare alle øyas mopeder som skal inn samme lille og trange gate.
Betydelig flere biler i tillegg fører ofte til trafikkork, for de færreste gjør mine til å parkere lengre unna enn at de kan plukke opp varene fra bilsetet. Slik de alltid har gjort. Samtidig hersker det fortsatt en slags intern orden, som få utenforstående begriper mye av.
Markedet minner om mange andre markeder i denne delen av verden. Det er ståkete, stinker av halvt bedervet mat og er fullpakket med kaklende mennesker og levende dyr med og uten fjær. En fascinerende oppvisning i menneskelig aktivitet, med andre ord, som kan ta pusten fra en.
De færreste besøkende utenfra har noe å handle her, kanskje bortsett fra sort og hvit pepper, som dyrkes over hele øya. Lokalbefolkningen blander malt pepper med salt, øyas berømte fiskesaus og limejuice, og får således en frisk dipp som passer til både fiske- og kjøttretter.Billig er det også. En kilo pepper koster rundt 20 kroner.
Det er anlagt pepper-plantasjer over hele øya, i et jordsmonn som egner seg for lite annet.
HØYT: Utsikt fra kabelbanen.
STRANDLIV: I enden av Khem-bukten ligger det fabelaktige JW Marriott-hotellet (se egen sak).
HONNINGJENTA: Linh Nhiêu på Phu Quoc Bee Farm er flink til å fortelle om bienes liv, og honningens fortreffelighet.
NATTMARKED: I Duong dong er det markedet blitt stadig større.
PERLER: Det finnes en rekke utsalg på øya.
NATTMAT: Klassisk vietnamesisk gatekjøkken.
GOD PLASS: Fire er ikke for mye på mopedene i Vietnam.
LYDANLEGG: Du skal bli hørt over kakofonien av mennesker.
MØTEPLASS: Både gammel og ung kommer til havna for å se solnedgangen, og båtene som kommer inn.
GRILLMAT: Du trenger ikke gå sulten langs Duong Dongs gater.
STRANDBAR: Det blir stadig flere av disse på Phu Quocs strender.
MANGE SMIL: Du skorter ikke på vennlighet.
TRAFIKK: Det er blitt mer trafikk med årene i den lille storbyen Phu Quoc.
BAI-STRANDEN: Phu Quocs mest populære.
FERSKVARER: I Asia skal maten være fersk.
KOMPLEKS: Nguyen Trung Truc-tempelet er en imponerende konstruksjon.
LANGSTRAKT: Strendene like sør for Duong Dong er flotte, og strekker seg kilometervis avgårde.
UTVIKLING: Selv om utviklingen på Phu Quoc går i rasende tempo, er mye også ved det gamle.
TOPP BAR: Australske Rory driver populære Rory's Beach Bar sammen med kona Yoon like ved hotellet La Veranda.
GRAFISK: Den beryktede Coconut-leiren er grafisk i fremstillingen av hva som foregikk der under fransk og amerikansk kontroll.
BAI SAO: Også kalt kjærlighets-stranden.
KAJAKKING: På Cua Can-elven i nasjonalparken med samme navn kan du ta deg en kajakktur.
Previous
Next
Pepper-produksjonen i tillegg til et rikt fiske har holdt liv i folket her i århundrer. I havna rett ved byens hovedmarked og utover langs elvebredden ligger det hundrevis av de karakteristiske fiskebåtene malt i blått og grønt. Hver kveld fosser de ut på havet, og hver morgen stevner de inn havna igjen.
PEPPER: Øyas mest populære produkt.
Du kan stille klokka etter dem.
På andre siden av elvemunningen, på et utspring i forlengelsen av sentrum, ved enden av en promenade, lå det sist vi var her et lite buddhist-tempel.
På motsatt side av gaten, i skyggen av løvrike trær, fulgte både besøkende og lokalbefolkningen med når båtene kom inn mens de nippet til den lokale kaffen.
Alt det er her fortsatt, heldigvis, og det gjorde oss oppstemte. For selv om veldig mye har skjedd på Phu Quoc er mye også ved det gamle.
Best i verden
Selv om reiseliv blir en stadig større del av hverdagen for innbyggerne på Phu Quoc er fiske fremdeles øyas viktigste næringsvei. Og det viktigste fisket er det som skaffer råvaren til den største og mest kjente eksportartikkelen, i tillegg til pepper.
Nuoc mam er nemlig fast innslag på svært mange middagsbord i denne delen av verden. Her brukes denne fiskesausen som krydder, ikke ulikt vårt salt og pepper, og på Phu Quoc lager de den beste i hele verden ifølge dem selv.
Hovedingrediensen i denne spesielle, sterkt aromatiske sausen er ansjos, fanget i farvannene utenfor. De lagres på digre eikefat i et års tid, før de tappes på flasker og sendes verden rundt.
Det er egentlig bare å følge den stramme lukten, så ender du opp ved elvebredden i utkanten av Duong Dong. Fiskesaus-fabrikken Khai Hoan er faktisk verdt et besøk. De snakker omtrent ikke engelsk der, men du er velkommen til å kikke rundt, og ikke minst handle med deg noen flasker.
Dog kjøper du dem på egen regning og risiko. Det er nemlig en viss sjanse (vi tok den og lyktes) for at du må kvitte deg med varene allerede ved innsjekkingen på flyplassen. Trolig klok av skade tar ikke myndighetene sjansen på at du får flaskene helskinnet hjem.
Den intense stanken rundt Khai Hoans eikefat sier meg at de trolig er inne på noe…
NATTMARKEDET: Det største og mest populære i Phu Quoc.
I fremtiden er verken fiskesaus, markedet, perleoppdrett (som også er stort her) fiskebåthavna eller pepper’n den største attraksjonene for all dem som nå oversvømmer øya. Det er strendene –kilometer på kilometer av dem – de fleste kommer hit for. Du finner dem allerede rett sør for Duong Dong, og ligger deretter spredt rundt hele øya.
Den beste – ja angivelig den mest fantastiske av dem alle i hele Vietnam – er Sao-stranda (Bai Sao). Da vi for ti år siden dro dit på moped brukte vi tre kvarter på en støvete kystvei før vi fant frem.
Nå går den turen med bil på knapt et kvarter.
For Sao-stranda er flott, selv på en dag med regn i lufta, og en sterk pålandsvind som får bølgene som dundrer innover land til å skumme på toppene. Den er ikke stor, og restaurantene og hotellene er langt flottere enn den knuslete strandbaren et tiår tilbake. Men selve stranda er like herlig småkornete og myk, fargen gulbrun, nesten gylden, og det er som regel godt med plass.
Det kan fort endre seg, for etter all byggingen rundt om på øya å dømme vil Phu Quoc om få år være der for eksempel Phuket i Thailand er nå, med en blanding av det nye og det autentiske.
Det er grunnen bare å håpe at de beholder denne vanskelige balansegangen mellom kapitalisme og kultur. For det er sistnevnte du kommer til å huske – og ønske deg tilbake til – etter endt opphold her.
Phu Quoc Bee Farm er en liten, men ganske interessant introduksjon til den lokale produksjonen av honning på Phu Quoc.
Mange perler
Historien om øyas perleoppdrett får du servert flere steder, og innføringen er som regel supplert av muligheten for kjøp. Det gjør du også på markedet i øyhovedstaden Duong dong.
Fiskerlandsbyen
Ham Dinh relativt autentiske fiskerlandsby på østsiden av øya er verdt et besøk, ikke minst fordi du her kan kjøpe rimelig pepper. På de offisielle pepper-plantasjene er disse råvarene som regel dyrere.
Buddhismen er tilbake
Dette er et relativt nytt buddhist-tempel på østkysten, med utsikt over Thailand-gulfen. Landets kommuniststyre har sluppet endel på restriksjonene knyttet til religionsutøvelse, som har ført til flere nybygg i Vietnam.
Vietnams fineste
Bai Sao-stranden er et fint sted for en dagsutflukt. Stranden er strålende, kranset som den er av svaiende palmer. Sanden er silkemyk, og havet asurblått. Pluss også for flere gode strandbarer.
Kolonistyrets gru
Fangeleiren sør på øya kalt Coconut er gjort om til museum viser det brutale kolonistyret i all sin gru. Flere av tablåene er svært grafiske, men trolig nødvendig for å understreke hvor ille det faktisk var.
Pepperøya
Den mest kjente av øyas pepper-produsenter er Phu Quoc Pepper Garden, der du får en innføring i produksjon av sort og hvit pepper, og muligheten til å kjøpe med deg varer.
Ut på havet
Båtcruise ut fra Duong Dong er en populær aktivitet, særlig når heten inne på land blir for intens. På flere av disse kan du fiske (som om du har fiskelykke tilberedes til lunsj), bade og snorkle, eller bare ligge på dekk og sole deg.
Kajakking på Cua Can
En fin måte å oppleve nasjonalparken i nord på. Den passer for de aller fleste, og etterpå kan du slappe av på Bao Sau-stranden like ved.
Ta kabelbanen
Joda, de har det her også – en kabelbane, som visstnok er verdens lengste (kalt Pineapple Island Cable Car), og åpnet i 2018. Den åtte kilometer, 15 minutter lange turen tar deg ut til Ananasøya på sørspissen av øya. Der er det (selvsagt) spisesteder og en strand.
When and how to go
Slik kommer du dit
Thai Airways flyr til Ho Chi Minh-byen (Saigon) via Bangkok. Også andre større flyselskaper, som Lufthansa og British Airways flyr på Vietnam. Fra Ho Chi Minh har Vietnam Airlines flere daglige avganger. Foreløpig er det ingen direkteruter fra Norge til Phu Quoc. Turoperatøren TUIreiser til Phu Quoc
Godt å spise: La Veranda har et utsøkt kjøkken, men det fins langt billigere alternativer i området rundt hotellet og i Duong Dong. Fisk er selvsagt det mest spennende på menyen. Prøv også den lokale fiskesausen – nuoc mam – som brukes til nesten alt.
Av (strand)barer og spisesteder vi fikk med oss og kan anbefale nevner vi Bamboo Cottage, Sky Bar, Q, Crab House og I Love Sushi. Rory’s Beach Bar ved Le Veranda er trolig øyas mest populære.
Bjørn Moholdt and Lise Lotte Winther-Bay - As a writer and photographer Bjørn is restlessly traveling the world in search of inspiring stories. Lise is a compassionate writer with a sharp eye for the human condition.
| 
| 
