Da Salvador Ordorica – ekspert på kultur, språk og lokalisering – for første gang besøkte to av Paris’ mest kjente severdigheter, Champs-Élysées og Triumfbuen, ble han overveldet av en sterk følelse av skuffelse.

Han var rammet av «Parissyndromet».

Mangler samsvar

– Det var omtrent like mye folk der som i Disneyland, og stedet hadde lite av den sjarmen jeg opprinnelig hadde forventet av Paris, sier Ordorica, grunnleggeren av det globale oversettingsbyrået The Spanish Group, til reisemagasinet Travel + Leisure. 

Det betyr ikke at Paris ikke er verdt et besøk. Tvert imot kan det å forstå gapet mellom byen i vår fantasi og det virkelige stedet gjøre turen enda mer givende.

Lenge før Emily Cooper (fra tv-serien) flyttet til Paris, har den franske hovedstaden vekket reiselyst hos folk verden over. De strømmer til byen for å se attraksjoner som det glitrende slottet i Versailles og det mesterlige maleriet Mona Lisa i Louvre. 

Men hva skjer når du ankommer og føler deg nedslått heller enn inspirert, fordi «Lysets (og kjærlighetens) by» ikke samsvarer med bildet du hadde skapt deg i hodet? 

Idealisert

Du er ikke alene. Det finnes til og med et navn på fenomenet. Paris-syndromet er ikke nytt. Det ble først lansert på 1980-tallet av den japanske psykiateren Hiroaki Ota, som arbeidet i Frankrike. Han – og senere eksperter – fokuserte særlig på opplevelsene til japanske turister. Disse rapporterte om symptomer som hallusinasjoner, angst og svimmelhet som følge av skuffelsen over hvordan byen faktisk var.

På ne rekke nettfora i dag har begrepet blitt et globalt uttrykk for skuffelsen over at virkeligheten ikke lever opp til #Paris-bildene i Instagram-feeden din.

– Paris blir hauset opp i filmer, sosiale medier og luksusmarkedsføring, og folk skaper seg et mentalt bilde av en idealisert by preget av skjønnhet og romantikk, sier Ordorica, som studerte ved det anerkjente universitetet Sciences Po i Paris. 

«En helt vanlig by»

Når reisende vandrer langs fortauene og innser at byen – ved siden av de vakre innslagene – er en ekte storby med trafikk, dårlig vær og enkelte gretne innbyggere, kan det føre til en viss skuffelse.

– Når folk ankommer med forventninger om perfeksjon og møter virkeligheten i hverdagens Paris, kan kontrasten komme som et sjokk, sier Ordorica.

Det er derfor verdt å huske på før avreise at Paris ikke bare består av det grønne Île de la Cité – der du finner katedralen Notre-Dame – eller de sjarmerende, musikkfylte brosteinsgatene i Montmartre.

Byen er også hjemsted for over to millioner mennesker.

– Paris er kaotisk og poetisk, gretten og raus. Det er en helt vanlig by, akkurat som alle andre. Den har trafikk, støy, politiske utfordringer, regnværsdager og sin andel av ubehagelige mennesker, sier Ordorica. 

Mye er slående vakkert med Paris. Her er fenomenal mat og utrolig arkitektur, men den også har en ekte og ufullkommen side.

– Det gjør den bare enda mer spennende, er Ordoricas konklusjon.