Det er Ipsos* som har gjennomført undersøkelsen for Norges Verdensarv. Der ble nylig norsk bunadstradisjon også innskrevet på Unescos liste over levende verdensarv.
Bredt samarbeid
Blant de som kan nevne verdensarvsteder (51 prosent), er Bryggen i Bergen det klart mest kjente stedet (26 prosent). Røros Bergstad og Vestnorsk fjordlandskap følger tett etter. På den andre enden av skalaen finner vi Struves meridianbue, som kun én prosent av respondentene har hørt om.
Undersøkelsen viser også at høy utdannelse og bosted spiller en stor rolle for kjennskap til verdensarven. Personer med høyere utdanning og personer som er bosatt i Oslo kjenner generelt bedre til verdensarvstedene, mens ungdom mellom 18 og 29 år er den gruppen med dårligst kjennskap.
Regionalt har folk best kjennskap til verdensarvstedene i egen landsdel – for eksempel kjenner halvparten av befolkningen i Nord-Norge til Bergkunsten i Alta.
Syv års arbeid
På tross av varierende kjennskap er interessen for å besøke verdensarvstedene høy. Steder som Bryggen i Bergen, Røros Bergstad og Vestnorsk fjordlandskap topper listen over steder folk har besøkt eller ønsker å besøke.
Resultatene bekrefter betydningen av Norges Verdensarvs arbeid med å øke kjennskapen til den norske verdensarven. Dette inkluderer konkrete tiltak som traineeprogrammet «Verdensarvingene» og det nylig påbegynte arbeidet til Norges Verdensarv med et nasjonalt undervisningsopplegg rettet mot grunnskolen.
Målet er å øke barn og unges kunnskap om og engasjement for verdensarven.
I forbindelse med innlemmelsen av norsk bunadstradisjon på Unesco-listen har arbeidet pågått i syv år og har vært et samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon.
De skrev søknaden på vegne av den norske stat.
Åtte steder
Innspill fra fagpersoner, håndverkere og bunadsbrukere over hele Norge har også vært avgjørende.
Det finnes i dag over 450 ulike varianter av bunader i Norge, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad, men tallet er økende.
Bunaden er nå den fjerde norske oppføringen på Unesco-listen. Fra før står blant annet svensk-norsk seterkultur, stevkunst, dans og folkemusikk fra Setesdal og den nordiske klinkbåttradisjonen.
Norge har i tillegg to oppføringer på Unescos liste over gode vernepraksiser.
Norge har for øvrig åtte steder oppført på den noe mer kjente verdensarvlisten, blant annet Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke og Geirangerfjorden. ©
Hva som er undersøkt
- Hvor godt man kjenner til begrepet «Verdensarven»
- Uhjulpet kjennskap til norske oppføringer på verdensarvlisten
- Kjennskap til selve stedene som er oppført i dag (bilder og tekst av alle åtte norske verdensarvstedene, hvilke av disse kjenner man til?)
- Kjennskap til at stedene man nettopp ble presentert for er oppført som verdensarv
- Verdensarvsteder man allerede har besøkt eller som man kan tenke seg å reise til.
* Undersøkelsen ble gjennomført på Ipsos webpanel blant 1000 representativt utvalgte nordmenn i oktober/november 2024, på oppdrag av Norges Verdensarv.
