Tunge snøflak driver inn fra sør og legger seg som fuktomslag over den lille skaren av mennesker som har dristet seg utenfor. Jeg har vært i voldsomt snøvær tidligere, men sjelden som dette. Og aldri så langt sør.

Jeg legger samtidig merke til noe annet jeg ikke har opplevd tidligere: Snøen i Sierra Nevada har en nesten umerkelig smak av salt. Det er som om havet ikke så langt sør for oss er sugd opp i atmosfæren, kjølt ned i de høyere luftlagene, og deretter drysset over oss som snø.

Under oss driver stadig mørkere skyer opp langs fjellsiden, og det er bare snakk om minutter før stormen er over oss. Vi er langt ut i mars, temperaturen er godt under null, og under skiene mine ligger en seks meter tykk kappe av snø.

– Dette kommer til å holde til langt utpå våren, gliser en av de unge snøbrett-kjørerne som unner seg en tur til før det er for sent.

Det er likevel bare et tidsspørsmål før bakken blir stengt, og det er ingen tid å miste.

Det evig svalende

Sierra Nevada er en liten åpenbaring. Europas sørligste skianlegg ligger bare fem–seks mil fra varmen langs Spanias sørlige middelhavskyst, og knapt 20 minutter i bil fra den praktfulle byen Granada.

På «Den snødekte fjellkjeden», som navnet betyr på spansk, ligger fastlands-Spanias høyeste fjelltopp. Mulhacén rager 3478 meter over havet, knapt hundre meter høyere enn skianleggets høyeste punkt – Veleta.

Ifølge legenden ble sultan Abu I-Hasan Ali – eller Muley Hacén som spanjolene kalte ham – begravd på Mulhacén. Sultanen var den 21. i rekken av muslimske herskere av nasrid-slekten, og den nest siste av de mauriske kongene i Granada. Muley Hacén var en sta mann. Han nektet å underlegge seg den kastiljanske kronen, noe som førte til at maurerne til slutt ble fordrevet fra Den iberiske halvøya.