STORE KONTRASTER: Nedenfor skylaget ligger de andalusiske slettene, og bortenfor der igjen havet. Det er en kort kjøretur unna.
Active & nature
Følelse for snø
NO
På ski i Sierra Nevada
SHARE THIS ARTICLE
At strendene bare er en liten kjøretur unna klarte ikke å holde oss borte fra de strålende skibakkene i Sierra Nevada.
Tunge snøflak driver inn fra sør og legger seg som fuktomslag over den lille skaren av mennesker som har dristet seg utenfor. Jeg har vært i voldsomt snøvær tidligere, men sjelden som dette. Og aldri så langt sør.
Jeg legger samtidig merke til noe annet jeg ikke har opplevd tidligere: Snøen i Sierra Nevada har en nesten umerkelig smak av salt. Det er som om havet ikke så langt sør for oss er sugd opp i atmosfæren, kjølt ned i de høyere luftlagene, og deretter drysset over oss som snø.
Under oss driver stadig mørkere skyer opp langs fjellsiden, og det er bare snakk om minutter før stormen er over oss. Vi er langt ut i mars, temperaturen er godt under null, og under skiene mine ligger en seks meter tykk kappe av snø.
– Dette kommer til å holde til langt utpå våren, gliser en av de unge snøbrett-kjørerne som unner seg en tur til før det er for sent.
Det er likevel bare et tidsspørsmål før bakken blir stengt, og det er ingen tid å miste.
Det evig svalende
Sierra Nevada er en liten åpenbaring. Europas sørligste skianlegg ligger bare fem–seks mil fra varmen langs Spanias sørlige middelhavskyst, og knapt 20 minutter i bil fra den praktfulle byen Granada.
På «Den snødekte fjellkjeden», som navnet betyr på spansk, ligger fastlands-Spanias høyeste fjelltopp. Mulhacén rager 3478 meter over havet, knapt hundre meter høyere enn skianleggets høyeste punkt – Veleta.
Ifølge legenden ble sultan Abu I-Hasan Ali – eller Muley Hacén som spanjolene kalte ham – begravd på Mulhacén. Sultanen var den 21. i rekken av muslimske herskere av nasrid-slekten, og den nest siste av de mauriske kongene i Granada. Muley Hacén var en sta mann. Han nektet å underlegge seg den kastiljanske kronen, noe som førte til at maurerne til slutt ble fordrevet fra Den iberiske halvøya.
SKILEGENDE: Luis Sanchez er et kjent og kjært syn i den spanske alpelandsbyen.
POPULÆRT: Sierra Nevada er ikke unaturlig populært blant spanjolene selv.
TELEMARK: Egne skiinstruktører i telemark holder stilen noenlunde i live også i Europas sydligste skianlegg.
SLAPP AV: Ingen hast med å komme opp i bakken når solen skinner.
Sierra Nevada rager som en enorm krone bakenfor det praktfulle mauriske Alhambra-palasset, strategisk beliggende på en åsrygg over Granada. Plasseringen var ikke tilfeldig. Heten nede på slettene kunne ofte være uutholdelig, og da trakk befolkningen opp i høyden.
Men selv ikke der unnslapp de den intense varmen, og det var ikke uvanlig at de beveget seg enda høyere opp, mot de snødekte fjelltoppene. Muligens av den grunn fant Muley Hacéns gravfølge veien opp hit – et evig svalt leie for den temperamentsfulle mannen.
Veien opp den gang må ha vært kronglete. Selv i dag svinger den seg langs fjellsidene, noen steder skåret dramatisk rett inn i fjellsiden, til den på rundt 2100 meters høyde når endestasjonen, landsbyen Pradollano.
Norske skibravader
Pradollano har fått mye pepper for sin byggestil, nesten stalinistisk i utførelsen. Litt pussivg siden ovedinspirasjonen etter sigende var populære Whistler utenfor Vancouver i Canada. Men i stedet for å ta tak i det beste fra den kanten har Pradollano blitt en noe blek kopi.
Det er sikkert mange årsaker til det. Da landets eneveldige diktator general Franco 30 år tidligere bestemte seg for å gå de mellom-europeiske alpene i næringen, var det helt uten finfølelse for «alpe-estetikken». Pradollano har dog fått et noe ufortjent dårlig rykte. Landsbyen er kompakt og lett tilgjengelig, og du finner raskt veien opp i bakkene, som stiger nesten 1500 meter opp fra landsbytorvet.
Ikke før VM i 1996 ble Sierra Nevada for alvor satt på skikartet. Med Atle Skårdals gull i Super-G, og Kjetil André Aamodt bronseplass, samt Lasse Kjuus’ sølv i kombinasjonen, vokste bevisstheten også blant nordmenn. Men én ting er å kombinere strand og golf, noe helt annet er det å mikse dette inn med skikjøring, en aktivitet de aller færreste av oss forbinder med det sydlige Spania.
Når tanken først er tenkt, er den faktisk ganske besnærende. Samtidig gjør det at det i regelen er god plass i anlegget, for når du endelig er kommet opp i høyden er det relativt store områder å ta av.
Den spanske skiarven
Etter stormen følger en nesten øredøvende stillhet. Omgivelsene er som dekket i tykk glasur, men det døde løvverket på trærne i landsbyens omkrets får nytt liv når sola fra skyfri himmel treffer dem, og de reflekterer en dyprød glød.
AFTERSKI: Det er flere fine kafeer og spisesteder i Pradollano.
Mengder med mennesker har også kommet ut i snøen, og beveger seg i flokker mot skiheisene som pingviner på vandring. Oppe i fjellet har solens klo fått folk til å kaste klærne. Noen har sågar lagt seg rett ned på snøen, som om solen skal forsvinne hvert øyeblikk, og hver stråle teller.
Forholdene er med andre ord perfekte, men etter noen timer i bakken tar jeg en pause. Ved gondolheisen i landsbyens ytterkant blir jeg oppmerksom på en liten butikk som minner mest om en gammeldags krambod.
«Luis Sanchez Sports» leser jeg på skiltet, og langt bak i hukommelsen ringer det en bjelle. Alpint har aldri vært noen stor spansk paradegren. Der er det fotball og sykkel som gjelder. Skikjøring er forbeholdt de få. Det var derfor litt av en sensasjon da 21 år gamle Francisco «Paquito» Ferenández Ochoa under Sapporo-OL i 1972 suste inn til seier i slalåm. Den første spanjol som noen gang sto øverst på pallen i en gren dominert av nordeuropeere.
Ochoa kom fra en liten landsby utenfor Madrid, et område som siden har fostret en rekke toppalpinister, blant annet søsteren Blanca samt to brødre og en søster til. Herfra kom også lille Luis Sanchez, som var var med og banet vei for det spanske underet. Sanchez deltok i vinter-OL både i -60 og -64, og står fremdeles på ski, men de siste 25 årene har han mest holdt til bak disken i skibutikken sin i utkanten av skitorget i Pradollano.
FAMILIESTED: Sierra Nevada egner seg utmerket for barnefamilier, med en rekke slake bakker og ditto heiser for både store og små.
ROLIG: Når solen steker er det ingenting som haster.
STORT OMRÅDE: Skiområdet Sierra Nevada er ganske omfattende.
SLETTENE: I det fjerne skimtes de andalusiske slettene og Granada.
SNØVÆR: Det er snø i bakkene til langt ut i mai, takket være høyden på mellom 2000 og 3000 meter.
Previous
Next
– Ochoa var en av et trettitalls kjørere fra samme landsby, noe som skapte en helt unik kultur. Det er ikke tvil om at det bidro til suksessen i Sapporo, forklarer Sanchez, og viser meg de første skiene og skiskoene han fikk, som seksåring.
Bare synet av de små skiene, som han plukker frem fra et kott over butikken, får minnene til å strømme på. Om det er årene som gikk så alt for fort, eller mangelen på spansk suksess i skibakken i senere år som får vemodet til å tegne dype furer i øyekroken er ikke mulig å lese ut av det vennlige ansiktet.
Det er trolig to sider av samme sak.
* * *
Jeg blir så lenge inne i varmen hos Luis at solen har begynt å kaste lange skygger bortover torget i Pradollano. Himmelen er skyfri, og jeg lider plutselig valgets kval. Skal jeg hoppe i bilen og ta strake veien til stranda, eller ta skiene fatt en tur til?
Skianlegget med utgangspunkt i Pradollano ligger i en del av nasjonalparken Sierra Nevada i Andalusia, og er derfor strengt regulert. Anlegget ble kraftig oppgradert på midten av 1990-tallet. I dag finner du nærmere 70 ulike nedfarter i et anlegg med 22 heiser og over 100 km løyper. Granada by med rundt 230 000 mennesker er 33 km (30 min i bil) unna.
When and how to go
Reisen dit
Både SAS og Norwegianflyr til Malaga. Derfra kan du ta buss eller leie bil. For mer informasjon om Sierra Nevada, sjekk HER!
Good to know
Sov og spis godt
Det finnes en rekke ulike overnattingsalternativer. Vi bodde på trivelige Hotel Ziryab, som holder grei standard, og har god mat. De fleste satser på buffetene i de enkelte hotellene, men det finnes også uavhengige alternativer.
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
| 
