Det knirker godmodig i stål og gammelt treverk når Diana starter og hoster opp en sort sky ut over det dovne, eviggrønne svenske bondelandskapet rundt Töreboda.

Soten er som en påminnelse om hvilken industriell bragd som gjør det mulig for oss å foreta en båtreise som denne tvers gjennom Sverige, fra Göteborg i Vesthavet helt til Østersjøen.

– Alt klart? roper kapteinen idet han stikker hodet ut gjennom den trange vindusluka i styrhuset.

På den beskjedne kaia får han tommelen opp av en av skipets unge matroser, som spenstig hopper over rekka med en tykk taukveil i handa, idet Diana legger fra og sakte plasserer seg midt i den smale kanalen.

Gammel tanke

Vi glir som i sakte film forbi kyr, bondegårder, bolighus og brooverganger. Det irrgrønne landskapet på begge sider av kanalen vider seg ut i det uendelige. Noen ganger er det knapt én meter til kanalbredden, og på avstand er det som om Diana ploger seg gjennom landet.