Vi våkner til snatringen av gjess. Solen trenger inn i rommet som en himmelens lyskaster. På den den irrgrønne plenen under oss beiter et dusin hvite fjærkre.  De vagger godmodig rundt i parken som omkranser slottet.

Det hele er som en scene fra en filminnspilling, som et deja vu fra en annen tid.

– Frokost, kurrer en stemme i korridoren, og vekker sulten i oss. Det utsøkte herremåltidet fra kvelden før har ikke lagt noen demper på appetitten, snarere tvert imot.