I sol og skygge

På begynnelsen av forrige århundre kom kulturelle storheter som malerne Pablo Picasso og Henri Matisse, forfatterne Edith Wharton, Somerset Maugham og Aldous Huxley. Etter hvert ble Côte d’Azur – Azurkysten – lekegrind for ulike grupper mennesker, de aller fleste med én sentral fellesnevner: De var stinne av penger.

Vakker beliggenhet

Yachthavna Port Vauban i Antibes er Europas største. Her ligger også noen av verdens mest omfangsrike, private farkoster, med den kjente russiske milliardæren Roman Abramovich som den desidert største «rederen».

Det gamle havneanlegget var i sin tid hjertet i den greske oldtidsbyen Antipolis, grunnlagt av fønikerne i det 5. århundre f.Kr. Som etableringen av mange andre av byene rundt Middelhavet var den naturlig beskyttende havna årsaken til at Antipolis og senere Antibes utviklet seg til et sentralt handelssenter i regionen.

I 500 år var Antibes innfallsporten til Gallia Narbonensis, den romerske provinsen i dagens Provence, som kontrollerte landeveien mellom Roma og Den iberiske halvøya (Spania og Portugal). Da Romerriket brøt sammen i 476 e.Kr. forsvant også Antibes mer eller mindre inn i historiens mørke. Bymuren som ble oppført på 900-tallet bidro til en viss gjenopplivning, men det var faktisk ikke før rike europeere på 1800-tallet oppdaget områdets åpenbare attraksjoner fra naturens side at Antibes fikk sin renessanse.

De godt synlige alpene i nord er glitrende hvite til langt utpå våren, og utgjør et vakkert bakteppe til livet langs promenadene ved de til sammen 48 strendene som er jevnt fordelt på den 25 kilometer lange kyststripa mellom Antibes og Juan les Pins på andre siden av halvøya Cap d’Antibes.

− Cap er juvelen i krona. For å forstå stedets magi må du unne deg en sundowner på Hôtel de Cap-Eden Roc, mener restauratør Marc Sordello på det anerkjente gourmetstedet Restaurant de Bacon et par kilometer nord for luksushotellet, ved inngangen til Cap d’Antibes.

Cap huset i sin tid storheter som Marlene Dietrich, hertugen av Windsor og Winston Churchill, og var en stakket stund et mye omskrevet elskovsrede for turtelduene Richard Burton og Elisabeth Taylor.

Solnedgangen utenfor de store panoramavinduene i den gamle fiskerestauranten er dog ingen dårlig erstatning for Eden Rocs berømte utsikt.

Samfunnets skyggeside

Kunst og kultur går som en rød tråd gjennom Antibes nyere historie. Jazz- og filmfestivaler (Cannes er bare 15 minutter i bil unna) er noen av høydepunktene. At så mange verdensstjerner fant veien til Antibes bidro muligens til at «den beste britiske forfatteren som aldri fikk Nobelprisen i litteratur» også dro hit. Her kunne han leve i skyggen av alle stjernene, som en grå eminense ikke ulik karakterene i en av hans spenningsbøker.

I 24 år bodde den tidligere MI6-spionen, journalisten og forfatteren Graham Greene ganske så anonymt i en spartansk utstyrt toromsleilighet i Résidence des Fleurs’ fjerde etasje. En enkel plakett med inskripsjonen «Graham Greene vécut ici – 1966-1990» (GG bodde her) er alt som gir et hint om hans tilhold i leilighetskomplekset. Mye i forfatterens ånd, vil jeg tro, da han foretrakk å operere med en ytterst lav profil.

Nesten hver dag møtte han opp til en enkel lunsj på kafeen Chez Félix, som ligger rett innenfor bymuren ved Port Vauban, for – som han sa – «Félix tar vare på vinen som blir til overs til mitt neste besøk».