POPULÆRT: Mercato di San Lorenzo er Firenzes mest kjente – og populære – utendørsmarked. Her finner du alt fra smykker til klær og lærarbeider, og innendørs er det mat i alle valører å få kjøpt.
People & places
Firenze bak kulissene
NO
SHARE THIS ARTICLE
Det er i smugene rundt Firenzes små og store attraksjoner du finner byens hjerte – og forståelsen av hvorfor dette en gang var verdens viktigste by.
For meg er det de små tingene i Firenze som fascinerer. Joda, Uffizi-galleriet med sin overdådige renessansekunst er uimotståelig, og broene over Arno usedvanlig inntagende når de bader i det skarlagensrøde kveldslyset.
STORSLÅTT: Duomoen med den overdådige kuppelen er et av Firenzes viktigste symboler på byens makt i renessansen.
Duomoen med sin enorme kuppel slutter heller aldri å imponere de måpende forbipasserende, og på Piazza della Signoria er det umulig å ikke la seg begeistre av alle de velkjente statuene – og av mengden av mennesker som alltid står der nærmest som forsteinet.
«Anonymitet er gamle pengers viktigste forsvar mot omverdenen, å operere i det stille deres viktigste arbeidsredskap.»
Likevel – beveger du deg litt utenfor vrimmelen, inn i smugene bare noen steinkast fra de store attraksjonene, får du en enda sterkere fornemmelse av byen, dens betydning da Mediciene regjerte, av hvordan det var mulig for storheter som Michelangelo, Botticelli og Luca Della Robbia å pynte omgivelsene med sin enestående kunst, og slik forandre verden.
Dantes redningsmenn
Det føles som en audiens hos en kongelig. I gangavstand fra rådhuset og Piazza della Signoria står vi foran en dunkelt opplyst bygård. I hele sin lengde strekker murkolossen seg langs et helt kvartal, som en dyster middelalderborg. Over det hele jager skyene.
Det gule lyset fra de gamle gatelyktene kaster skyggene våre på husveggene. Murbygningen, med de høye, nedblendede vinduene høyt over bakken foran oss, ser ugjennomtrengelig ut.
Har vi gått feil?
Innenfor holder en av byens mektigste familier holder til. Anonymitet og utilgjengelighet er gamle pengers viktigste forsvar mot omverdenen, å operere i det stille deres viktigste arbeidsredskap.
Mens Mediciene og andre representanter for de allmektige familiedynastiene i Nord-Italia lå i konflikt med omgivelsene, opererte Frescobaldiene i kulissene. De finansierte kriger, men det var det få som la merke til.
Denne hårfine balansegangen har tjent dem godt. Det er tydelig når vi entrer den dunkelt belyste stuen, der marchese Bona Frescobaldi sitter tilbakelent i go’stolen og nipper til en Pomino Chardonnay – familiens egen hvitvin. Markisens mann, marchese Vittorio Frescobaldi, utgjør det 29. slektsleddet i familiedynastiet, og når vi endelig står her dypt inne i familiens skjød virker det som om lite er forandret på 700 år. Omgivelsene og auraen av fordums prakt gjør de historiske forbindelseslinjene til renessansens storhetstid nærmest fysisk tilstedeværende.
MARKISEN: Marchese Bona Frescobaldi i godstolen i sitt gedigne hjem i hjertet av Firenze. Siden 1300-tallet har familien tilhørt det ypperste aristokratiet i byen.
TIL BORDS: De beste restaurantene i Firenze er gjerne de mest rustikke, med en meny som ofte avspeiler grøden i områdene rundt.
GATEKJØKKEN: Trippa e Lampredotto er omtrent bare et hull i veggen, men den lille restauranten – som serverer klassisk toscansk innmat – er blant byens mest kjente og populære hurtigmatsteder.
GAMLE KUNSTER: Lukten av lær i Simones verksted bringer tankene tilbake til fordums tider.
Markisen er vennligheten selv. Hun uttrykker seg inngående på et engelsk en adelig kostskolejente verdig, med en jenteaktig iver som av og til bryter igjennom skjoldet av verdig distanse.
– Det er slett ikke umulig, svarer markisen diplomatisk på spørsmålet mitt om det medfører riktighet at Frescobaldiene medvirket til at Dante Alighieris Den guddommelige komedie i det hele tatt ble gitt ut. I 1301 ble nemlig Italias viktigste forfatter og dikter forvist fra Firenze etter en disputt med paven, og rakk ikke å få med seg det omfangsrike manuskriptet. Frescobaldiene skal ha ilt til unnsetning, og således ikke bare berget en litterær kraftanstrengelse. Den guddommelige komedie, et av verdenslitteraturens mest betydningsfulle verker, skulle etter hvert bli helt sentral i utviklingen av det moderne italienske språket.
Gamle kunster
I skyggen av de styrtrike levde en hær av mennesker som betjente dem. Skomakere, vevere, salmakere, murere, kunstnere og mange andre bidro til en rivende utvikling av byen.
Medici-familien styrte Firenze i nesten 300 år, og var sentral i utviklingen av byens mektige posisjon. Under deres i hovedsak kloke lederskap var det lange perioder med fred. Rike bankièrer (som Frescobaldiene) og kjøpmenn brukte rundhåndet av sine midler til kunst og arkitektur. Under disse forholdene beveget kunstnerne seg bort fra gotikkens dysterhet, og reintroduserte i stedet klassiske verdier tidligere formulert av oldtidsfilosofer som Cicero og Platon.
«Lukten av dyrehud, det gamle verktøyet og Simones anstrengelser over det myke læret er en opplevelse i seg selv, et lite vindu tilbake i tiden.»
Mye av dette inspirerte humanistiske tenkere, som la vekt på at kunnskap og fornuft måtte styre mennesket. Slik fødtes renessansen, og la det første grunnlaget for opplysningstiden og humanismen, selv om eneveldet og føydalismen fortsatt hadde gode kår over hele Europa. En spire til det demokratiet vi kjenner i dag var likevel sådd, og idéene fikk enorm betydning ikke minst for kunst og kultur.
Da matematikeren Fibonacci fra Pisa innførte det arabiske tallsystemet fikk arkitekter og utbyggere ny forståelse for geometriens muligheter. Det gjorde det mulig å reise de overdådige byggverkene som i dag preger Firenze og mange av de andre prakfulle byene i Nord-Italia. Parallelt utviklet byens bankièrer prinsippene for moderne regnskap og bankdrift, som bidro til å styrke bystatens maktbase og sørge for et variert og sterkt næringsliv.
Banksystemet skapte muligheter også får mindre foretak. I den lille gavebutikken Taddei i Via S. Margherita, et steinkast fra Duomoen, lager Simone gaveartikler i lær som de gjorde det på Dantes tid. Smuget butikken med det lille verkstedet ligger i munner ironisk nok også ut i Via Dante Alighieri.
Taddei ble riktignok etablert så sent som i 1937, men baserer sine produkter på gamle teknikker ikke ukjent for renessansens håndverkere. De som handler her får dermed ikke bare et lekkert stykke håndarbeid. Lukten av dyrehud, det gamle verktøyets tidløshet og Simones anstrengelser over det myke læret er en opplevelse i seg selv, et lite vindu tilbake i tiden.
– Smykkeskrin og futteraler i lær tar lang tid å lage for hånd. For de fleste blir det for dyrt, forklarer Simone noe resignert. Han er tredje generasjon lærarbeider og tydelig stolt over det han driver med. Over det ofte monotone arbeidet får han god tid til å reflektere over tilværelsen, og det faktum at billige kopier fra Kina og andre land overtar stadig større markedsandeler.
– Det blir dessverre færre som verdsetter arbeidet som ligger bak, men jeg kan jo ikke gi opp. Til det er jeg alt for glad i det jeg holder på med.
Kunstnerdynastiet
I dag er Frescobaldiene mest kjent for sin vinproduksjon, men de var først og fremst bankmenn, med forbindelser over hele Europa. Nettverket var omfattende, selv i forhold til de mektige Mediciene. Forbindelsen til den engelske kronen har vært sterk i flere hundre år, og familien dyrker fremdeles dette vennskapet. I stuen til markisen har en rekke bilder fra sammenkomster med kongehuset i Storbritannia fått fremtredende plasser.
– De er vidunderlige mennesker, sier markisen plutselig når jeg kommenterer bildene, og sporer henne av i utlegningen om familiens sterke satsing på vin.
Frescobaldiene har drevet med vin og olivenolje siden begynnelsen av 1300-tallet, og er den dominerende virksomheten i dag. Den styres av de tre brødrene Vittorio, Ferdinando og Leonardo Frescobaldi. Også på dette området var det sterke forbindelser til Englands kongehus. I familiearkivet ligger det for eksempel flere salgskontrakter med engelske konger.
«Det nærmest overtydelig rustikke både i interiør og handling virker nesten komisk, som et tilrettelagt teaterstykke.»
Mer interessant, og mindre kjent, er forbindelsen til italienske renessansekunstnere. Mest kjent av disse er Michelangelo, som av Frescobaldiene ved flere tilfeller fikk betalt for sine arbeider i vin – et ikke ukjent grep verken den gang eller idag. Renessansemaleren var nok ikke den eneste som godtok andre betalingsmidler enn klingende mynt. Billedhuggeren og keramikeren Luca della Robbia (1400-1482), for eksempel. Han fikk stor betydning i sin samtid. Della Robbia utviklet nemlig en teknikk for å male værbestandige keramikkglasurer i ulike farger på terrakottafigurer, noe som utvidet bruksområdet for keramikk.
RUSTIKKE GLEDER: Med de klassiske chiantiflaskene på bordet er scenen satt for en hyggelig kveld på Il Latini.
Della Robbia etablerte et helt dynasti av kunstnere som fulgte i hans fotspor, og i Via Dante Alighieri videreføres tradisjonene. I Limbo Art Galleris lokaler legger Anastazija Pampaloni de siste penselstrøkene på et lekkert fat, som tross sine moderne linjer i designen også viser påvirkningen av Della Robbias varme stil, et element som preget det meste av det han gjorde.
– Med de betydelige verdiene som ble skapt her var det ikke rart at Firenze ble et sentralt tyngdepunkt i kunstverdenen. Della Robbia, Michelangelo og Botticello var bare toppen av isberget, forklarer Martina Vannini.
Og beredde ikke minst grunnen for den kanskje største kunstneren av dem alle – Leonardo da Vinci.
Dinglende skinker
Oppholdet og det dempete ordskiftet hos markisen står i en noe grell kontrast til trengselen utenfor Il Latini i Via Palchetti dagen etter. Lenge før dørene åpner for kvelden har et tredvetall mennesker flokket seg rundt inngansdøra. Det er som om pøbelen vil inn og spise ved de rikes bord.
Det toscanske kjøkken er omfattende, fra de enkleste pasta- og pizzaretter til lekre pecorino-oster og ricciarelli (mandelkake). Områdets mest kjente og uten tvil mest spiste rett er likevel bistecca alla fiorentina. Dette er en diger t-beinsteik marinert i extra virgin olivenolje og urter, grillet over åpen ild, som til slutt blir servert veldig rød.
Nettopp denne helt enkle kjøttretten fra Valdichiana-kveg drettet opp nord for Arezzo er det de fleste kommer hit for å spise. Du får den servert mange andre steder, og er sikkert like god som på Il Latini, så det er ikke bare derfor så mange både lokale og turister trenger seg på for å komme inn når dørene endelig åpner.
Il Latini er en erketypisk toscansk taverna, der digre skinker dingler i taket, gjestene sitter trangt ved langbordene, kelnerne flørter hemningsløst med begge kjønn, og chiantien flyter fritt. Det nærmest overtydelig rustikke både i interiør og handling virker nesten komisk, som et tilrettelagt teaterstykke. Netopp det kan være forklaringen på den uvanlige trengselen utenfor.
Vi finner til slutt en plass ved et langbord sammen med en gruppe kanadiere.
– Det er da ikke maten som trekker alle hit….? hvisker sidemannen til kjæresten, tydelig skeptisk til hele forestillingen, og det faktum at det først og fremst var den suggererende stemningen utenfor som dro dem over dørterskelen.
ARNO: Elven som utgjør selve hjertet i Firenze.
BROENES BY: Når sola renner samles både besøkende og innbyggerne på de mest populære broene i byen.
GATETEATER: På kvelden strømmer folk i Firenze ut i gatene, her i en av de mest kjente shoppingstrøkene – Via dei Calzaiouli.
KAFÉLIV: Caffé Rivoire er et eksklusivt møtested både for florentinerne og besøkende. Tar du kaffen stående koster den halvannen euro, men blir straks ganske mye dyrere om du vil ha den servert ved bordet.
PITTIPALASSET: Bobolihagen rett sør for Pitti-palasset er et suverent rekreasjonsområde like utenfor for sentrum av byen.
BRUK TOHJULING: Sykkelen er et populært fremkomstmiddel, og er også velegnet til å utforske det vakre landskapet rundt Firenze.
POPULÆRT: Mercato di San Lorenzo er Firenzes mest kjente – og populære – utendørsmarked. Her finner du alt fra smykker til klær og lærarbeider, og innendørs er det mat i alle valører å få kjøpt.
DELLA ROBBIA: Anastazija Pampaloni i Limbo Art Galleri viderefører kunsthåndverkstradisjoner som går tilbake til senmiddelalderen.
GELATERIA: Få er så glade i iskrem som florentinerne. Du finner derfor en gelato (iskremutsalg) på omtrent hvert gatehjørne, som Perchè no!
Previous
Next
KLASSIKEREN: Bistecca alla fiorentina er den mest typiske matretten du får servert i og rundt Firenze.
Det toscanske kjøkken er omfattende, fra de enkleste pasta- og pizzaretter til lekre pecorino-oster og ricciarelli (mandelkake). Områdets mest kjente og uten tvil mest spiste rett er likevel bistecca alla fiorentina. Dette er en diger t-beinsteik marinert i extra virgin olivenolje og urter, grillet over åpen ild, som til slutt blir servert veldig rød.
Nettopp denne helt enkle kjøttretten fra Valdichiana-kveg drettet opp nord for Arezzo er det de fleste kommer hit for å spise. Du får den servert mange andre steder, og er sikkert like god som på Il Latini, så det er ikke bare derfor så mange både lokale og turister trenger seg på for å komme inn når dørene endelig åpner.
Il Latini er en erketypisk toscansk taverna, der digre skinker dingler i taket, gjestene sitter trangt ved langbordene, kelnerne flørter hemningsløst med begge kjønn, og chiantien flyter fritt. Det nærmest overtydelig rustikke både i interiør og handling virker nesten komisk, som et tilrettelagt teaterstykke. Netopp det kan være forklaringen på den uvanlige trengselen utenfor.
Vi finner til slutt en plass ved et langbord sammen med en gruppe kanadiere.
– Det er da ikke maten som trekker alle hit….? hvisker sidemannen til kjæresten, tydelig skeptisk til hele forestillingen, og det faktum at det først og fremst var den suggererende stemningen utenfor som dro dem over dørterskelen.
Kelneren vår Roberto tar bestillingen mens han gir en ertende kommentar til en noe tykkfallen dame og kjæresten hennes ved nabobordet. Stemningen stiger for hver runde med vin, til slutt i et kakofoni som får de faretruende lavthengende skinkene til å dingle litt ekstra.
* * *
Opptrinnet på Il Latini er som en sluttscene fra renessansens Firenze, en løssluppen kveld på en av de mange kneipene som omkranset eventyrbroen Ponte Vecchio, den gang råtnende avskjær etter slakterne forpestet den vakre broen og Arnoelven. Før Cosimo I de Medici lot gullsmedene overta salgsbodene, for slik å rengjøre den viktige broen, og på den måte bidra ytterligere til forskjønningen av byen.
Begrepet omfatter en tidsperiode, samt en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa. Den oppsto i Firenze på 1350-tallet, og man regner diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca som inspirasjonskilden. Ordet betyr gjenfødelse, og henspiller på gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur, som en motsats til barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord.
Til Norge kom den ganske mye senere. Først etter reformasjonen i 1537 ble vår kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer.
Mediciene
Denne mektige og innflytelsesrike florentinske adelsfamilien hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre. Slekten omfattet tre paver, et stort antall herskere i Firenze og franske kongelige, og fikk stor betydning for utviklingen av den italienske renessansen.
Mediciene skaffet seg politisk innflytelse gjennom sin omfattende forretningsvirksomhet, først i Firenze og Italia, senere også i store deler av Europa.
Også arkitektonisk hadde Mediciene stor makt i Firenze. Både det berømte Uffizi-galleriet (kunstsamlingen der ble påstartet av Medici-familien), Piazza de’Pitti og havene bak det gedigne Pizzi-palasset (Giardino di Boboli), fortet Belvedere og Palazzo Belvedere var deres verk.
Ponte Vecchio
«Den gamle broen» over Arno er kjent for sine butikker (for det meste gullsmeder), er Europas eldste buebro, og Firenzes mest kjente samlingspunk – muligens med unntak av Piazza della Signoria. Broen ble sannsynligvis bygget i tre i romertiden, men etter en oversvømmelse ble den i 1333 gjenoppbygget i stein.
Det kjente Corridoio Vasariano som løper over broen, hele veien fra Palazzo Vecchio (rådhuset) langs Arno helt til Palazzo Pitti, til sammen nesten en kilometer, ble angivelig bygget for at Mediciene skulle komme seg trygt – og usett (og for å unngå stanken fraslakterne der) – fra det ene palasset til det andre
Det har alltid vært salgsboder (bord) på broen. Ordet bankerott sies å stamme herifra: Når en handelsmann ikke kunne betale gjelden sin ødela (rotto) soldater bordet (banco) hans med varer. Handlingen ble kalt bancorotto (ødelagt bord). Uten sitt bord kunne ikke handelsmennene forsette å selge sine varer.
Dante Alighieri
Den italienske forfatteren og poeten Dante Alighieri (1265-1321), kjent som den opprinnelige inspirasjonskilden for Auguste Rodins berømte skulptur Tenkeren, er mest kjent for Den guddommelige komedie – et av verdenslitteraturens høydepunkter. Hans produksjon var omfattende, og ofte omstridt, noe som førte ham i konflikt med myndighetene.
I tillegg til hans hovedverk fikk hans arbeider, ofte utført på «folkespråket» fremfor latin, stor innflytelse for utviklingen av italiensk. Det sies at det var med ham Toscana-dialekten ble etablert som standard italiensk skriftspråk.
When and how to go
Reisen dit
Lufthansa har gode forbindelser via Frankfurt. Norwegian og Ryanair flyr til Pisa, en knapp time med tog unna. Ving har hoteller i Firenze, i tillegg til at for eksempel Olivenreiser og Merlot Reiser arrangerer rundreiser i Toscana på sykkel eller til fots.
MARKEDENE: Det er flere å velge mellom i sentrum av Firenze.
Kunsten:Uffizi-galleriet med de fleste av de store renessanekunstnerne representert er et must. Vær oppmerksom på at køene ofte er lange, særlig midt i sesongen. Det er derfor lurt å forhåndsbestille billetter HER.
Et alternativ til Uffizi er Moseo Borgello like bortenfor. I det tidligere middelalderfengselet finner du originale skulpturer av alle de store renessansekunstnerne, som Michelangelo, Donatello og Cellini. For keramikkentusiaster er det særlig verdt å merke seg den betydelige beholdningen av Luca della Robbias kunstverker.
Duomoen er et sentralt reisemål. Det er likevel kanskje østdøren i dåpskapellet (battistero) rett ved som får mest oppmerksomhet. Kunstneren Lorenzo Ghiberto brukte angivelig 28 år på mesterverket – Paradisets dør– i perioden 1424 til 1452. Selve døren på kapellet er en kopi, originalpanelene finner du i Museo dell’Opera del Duomo.
Markedene: Det finnes en rekke steder å gå for den som vil handle. I tillegg til de mer tradisjonelle motebutikkene i Via dei Calzaiuoli og Via dei Tornabuoni bør du stikke innom utendørsmarkedene. Mercato Nuovo er et av dem, Piazza dei Ciompi et annet. Mest kjent er imidlertid Mercato di San Lorenzo ved Medici-familiens sognekirke, der du også finner et bugnende innendørs marked.
Spis og sov godt
GOD PÅ MAT: Crostini di fegato, en toscansk spesialitet laget av kyllinglever, er utmerket både som for- og mellomrett.
Spis godt: Toscana er Italias frukt- og grønnsakshage, i tillegg til at du her finner landets mest kjente viner. Kokekunsten er likevel rustikk og enkel, som skyldes den gode tilgangen på råvarer. Det sies at landets kokekunst ble født her, takket være Katarina de’Medicis store iver og kunnskaper over grytene.
Toscanere er ellers kjent som mangiafaglioli (bønnespisere), fordi det brukes så mye belgfrukter i supper og stuinger. I tillegg er området kjent for sitt Valdichiana-kveg, svin og vilt, i tillegg til det svart gull – trøfler.
Vellagret ost er for øvrig et annet kjennemerke på matbordet, i tillegg til bredbåndet pasta (papparddelle alla Lepre), og selvsagt bistecca alla fiorentina.
Il Latinier et trivelig sted med klassisk toscansk bondekost og ditto viner. På dei Frescobaldi får du i tillegg til klassisk toscansk mat også de ypperlige vinene til vinhuset Frescobaldi servert. Byens angivelig beste bistecca alla fiorentina-sted er All’antico Ristoro di Cambi.
NB: Vær oppmerksom på at det noen steder legges på prisen for turister. Dette gjelder særlig på byens barer.
Sov godt: Bernini Palaceet steinkast fra Piazza della Signoria er et luksuriøst hotell uten å være prangende. Hotel Amasciatore er nyoppusset, stilrent og sentralt. For den som vil ha det ekstra luksuriøst er Four Seasons Hotel Firenze, beliggende i et gammelt palazzo, som en oase midt i turistvrimmelen.
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
| 
| 
