Gjemt mellom de bølgende åsene i hjertet av det tidligere Øst-Tyskland ligger den lille landsbyen Freyburg, eventyraktig som i en tidslomme. Det stunder mot årets vinfestival, og byens lune skjenkesteder er ivrig opptatte med å gjøre seg pene for de mange tusener av besøkende som er ventet inn til byen denne helgen.
– Litt som i eventyret om Rødhette og Ulven gjør de alt de kan for å lure folk inn dørene, er frau Daniela Odenthal noe uventede kommentar til foretaksomheten langs brosteinen inn mot sentrum.
Det er langt ut på ettermiddagen når hun tar meg imot ved inngangen til landsbyens største arbeidsplass – Rotkäppchen (Rødhette) Sektkellerei, Tysklands største og mest kjente produsent av musserende vin.
Historien om boblevann-produsenten er som et lite eventyr i seg selv, plassert i et landskap som selv Walt Disney ville applaudert.
Saktere tempo
Rotkäppchen er et av svært få østtyske selskaper som overlevde overgangen til den nye tid etter murens fall. I de aller fleste tilfellene ble hanglende virksomheter basert på utdaterte kommunistiske prinsipper kjøpt opp av selskaper i Vest-Tyskland.
Med Rotkäppchen ble det imidlertid som i eventyret. «Rødhette» tok innersvingen på ulven (les: konkurrentene), og har i årenes løp kjøpt opp en rekke produsenter av tysk sjampanje, inkludert verdenskjente Mumm.
Freyburg ligger i hjertet av Saale Unstrut – kjent for sine bølgende vinmarker og alle middelalderslottene. Fellesnevneren er elven Unstrut, som vi dagen etter besøket hos Frau Odenthal og Rotkäppchen opplever fra en gyngende kajakk.
Felicitas Fischer jobber til daglig på familiegården i landsbyen Karlsdorf ikke langt fra Freyburg, men sper på inntekten som guide. Under oss flyter elven sakte som bly – det er knapt en krusning i vannskorpen – annet enn en og annen fiskespor som bryter overflaten.
