DJEVELEN: Johan Fahlgren agerer yppersteprest på after ski-klassikeren Silver Bullet.
Active & nature
Djevelsk moro i Bad Gastein
NO
SHARE THIS ARTICLE
Bad Gastein kan virke noe søvnig, men la deg ikke lure: Det bor en liten djevel i den tradisjonsrike alpebyen.
Som en yppersteprest roper Johan Fahlgren sine besvergelser ut over en lettere påtent skare av tilhengere, som presser seg frem foran den beskjedne scenen ved inngangen til lokalet. Den høyreiste og ulenkelige vokalisten i hobbybandet After Skindians (som i indianere), for anledningen i sort makeup, ditto korte skjørt og en tettsittende genser som så vidt ikke rekker over magen, pisker opp stemningen i en salig blanding av vittigheter og fornærmelser som går de fleste hus forbi.
– We are the Ladies from Hell, let’s get this party started, skråler han hest, veiver med sine lange, tynne armer og drar i gang en versjon av Billy Idols udødelige klassiker «White Wedding» med en innlevelse og et presisjonsnivå som tåler sammenligning med originalen.
Hedningene har nok en gang forstyrret skogens ro i Bad Gastein.
Ut i snøen
Om morgenen samme dag strakte fjelltoppene rundt den gamle spabyen seg opp mot himmelen som gullforgylte, gotiske kirkespir.
– En perfekt dag for moro i snøen, mente Robert Lindebner, som vi allierte oss med for dagen.
PANORAMA: Bad Gastein ligger i enden av en dal med uendelige muligheter for skikjøring.
Han kjenner de bratte fjellsidene rundt Bad Gastein bedre enn de fleste, og har gjort kunnskapen og leken i snøen til levebrød. Som profesjonell skilærer og guide er han på konstant søken etter den perfekte puddersnøen og de beste nedfartene utenfor byens velpreparerte løypesystem.
– Smil!
Beskjeden var klar fra den joviale østerrikeren.
Det skal først og fremst være gøy, men det er alltid med skrekkblandet fryd jeg begir meg utfor i ukjent terreng. Holder teknikken? Er snøen tørr og pudrete nok? Er jeg sterk nok til å stå løpet hele veien ned? Dyp snø krever en legg- og lårstyrke jeg vet jeg ikke har.
LØSSNØKJØRING: Eirik fra Bergen viser frem kunstene sine i løssnøen i høyden over Bad Gastein.
Vi forflyttet oss noen kilometer lengre innover og oppover i Gasteindalen, til Sportgastein og toppen av Kreuzkogel på 2686 meter. Derfra hadde vi en forbløffende god utsikt nedover dalen, samt tilgang til noen av de beste offpiste-løypene i området. Mens fjorårsvinteren var svært gavmild har det store snøfallet så langt uteblitt. Nedenfor oss var det likevel nok pudder til at vi fikk kjørt oss.
En heller rusten teknikk får ta skylden for at de første svingene ble noe uryddige. Robert veivet meg likevel oppmuntrende videre nedover mot skoggrensen, som lå foran oss som en svart, ugjennomtrengelig mur.
– Vi får se om det er nok snø der nede, sa Robert da jeg etter mye strev nådde igjen resten av gruppen på syv kjørere, inkludert Eirik (37) fra Bergen, som jobber som barsjef i Bad Gastein om vinteren, mye for å være i nærheten av de praktfulle skibakkene.
– For meg holder det med et par svinger, om ikke forholdene tilsier mer, gliste han lurt før han satte utfor en liten skrent som en vestlandsk fjellgeit. Tiden i fjellene har gitt ham en finslepen offpiste-teknikk jeg bare kan misunne. Bortenfor oss forsvant Robert inn i granskogen, i en sky av snø, og vi kunne ikke annet enn å følge med inn i skyggen av trærne, som i tidligere tider tjente som skjulested for mennesker og dyr av mange slag.
Gull og varme kilder
Bad Gastein har slett ikke de beste skibakkene i Alpene. Umiddelbart oppleves heller ikke byen som pulserende. Snarere litt forloren, som glemt av tiden. Den typiske 1800-tallsarkitekturen vitner om tidligere tiders pondus, et inntrykk som forstyrres noe av et par typiske 1980-tallsbygg.
Annenhver jeg støter borti på gata eller i hotellobbyen er svensk, noe som gjør mange ting enklere, men som også forstyrrer noe av opplevelsen av det genuine. Det er imidlertid liten tvil om at de svenske eierne av de mest fremtredende hotellene her har bidratt til en betydelig revitalisering av Bad Gastein, fra servicenivået til logistikken som kreves på et velfungerende skisted av en viss størrelse.
Den eksplosive veksten i alpint har erstattet de tidligere grunnpillarene i områdets økonomi – gullgraving og de varme kildene. Før den tid igjen var Gasteindalen i denne østlige delen av alpene en viktig handelsåre mellom Nord- og Sør-Europa, som blant annet romerne benyttet seg av. Mot slutten av middelalderen ble det oppdaget gull i området, noe som innledet en betydelig bergverksindustri.
Da gullet tok slutt dro det varme vannet som sprang opp fra et tyvetalls ulike kilder i området igang en ny æra. Spa og velvære var nemlig blitt en viktig del av de rike og berømtes hverdag over store deler av Europa, og størrelser som den tyske keiseren Wilhelm I samt jernkansleren Otto von Bismarck var hyppige gjester på midten av 1800-tallet.
Det var særlig terapien med bruk av radon som skilte Bad Gastein fra andre spasteder i Europa, en omstridt metode helt frem til i dag. Både offentlige bad og flere av hotellene tilbyr behandling, og har innlagt varmtvann som hentes fra de ulike kildene.
Men det er ikke bare det varme vannet som lokker folk fra hele Europa. Bad Gastein har noe som norske skisteder fremdeles mangler: Den genuine østerrikske gemütlichkeiten som gjennomsyrer alt fra hotellene til spisestedene og skibakkene. Ja til og med til et råskinn av et afterski-sted med det dubiøse og noe malplasserte navnet Silver Bullet.
Djevelens dans
«’til Hell Freezes Over..» står det nedover brystet på karen jeg møter i det bratte smuget som leder opp mot den øvre delen av Bad Gastein. To dager etter ankomsten er det blitt en smule lettere å klatre i den tynne lufta, opp til byens friskeste vannhull.
Afterski er en øvelse som har sin opprinnelse i alpene. «Alle» kjenner Krazy Kanguruh og Mooserwirt i St. Anton, Kuhstall i Ischgl eller Hinterhag Alm i Saalbach. Silver Bullet i Bad Gastein stiller i en annen, noe malapropos klasse. Ikke så overveldende og typisk ompa ompa østerriksk som de to i St. Anton. Bandet på kveldens scene knytter likevel et slags bånd til stedets opprinnelige kultur, som ikke er særlig godt kjent ut over en engere, inneforstått krets.
GAMMEL VERDIGHET: Bad Gastein oppsto som et feriested for de velbemidlede. I dag er det svenskene som rår i den øvre delen av byen.
RODELLØYPA: Etter lunsj på koselige Alm Bellevue er det mange som tar snarveien ned rodelløypa tilbake til skitorget i Bad Gastein.
FJELLRIKE: Bad Gagstein er omkranset av høye fjell.
TROFEER: Fjellene rundt Bad Gastein er i bruk hele året, og er minst like populære om sommeren og under jakta som midt på vinteren.
GOD PLASS: Utenfor de preparerte løypene er off piste-mulighetene i Bad Gastein suverene.
LØSSNØKJØRING: Eirik fra Bergen viser frem kunstene sine i løssnøen i høyden over Bad Gastein.
SPABY: Det var som kursted Bad Gastein først ble kjent for omverdenen.
SKI&BAD: Kombinasjonen har vært en lykke for alpinbyen Bad Gastein.
PEISKOS: Det er god stemning rundt den digre peisen i Alm Bellevue.
AFTER SKI: Full rulle for disse norske jentene på after ski.
Previous
Next
STYRKEDRIKK: Weissbieren smaker ekstra godt etter en dag i skibakken.
I Bad Gastein er det nemlig praktisert hedenske ritualer i uminnelige tider, helt fra førkristen tid. Etter hvert – som i Norge – levde de side om side, og etter hvert i samspill med, landets romersk-katolske tradisjoner. Den demoniske skikkelsen Krampus, med sine horn og frastøtende, spisse og røde tunge, er som et vrengebilde på julenissen. Men ikke uten humor.
* * *
Ladies from Hell ruller ut den ene klassiske tungrocklåten etter den andre denne kvelden, inntil «Smoke on the Water» dundrer over anlegget, og vokalisten som en djevel i sort, klar for mørkets gjerninger, plutselig står midt blant publikum med en fakkel i den ene hånden, og en flaske tennvæske i den andre.
Johan Fahlgren tar en slurk av flasken, og spytter væsken hvesende ut igjen over fakkelen. Den antennes, og flammene farer oppover i lokalet, helt opp til mezzaninen i andre etasje, faretruende nært en kano i skinn som er spent over på tvers.
Det går et diabolsk glis over ansiktet på den svenske mefistofiguren i skjørt og høyhælte, sorte sko, som fortsetter å spytte flammer ut i lokalet så svetten driver nedover ansiktet. Den gyngende massen rundt ham jubler ekstatisk i skrekkblandet fryd. Det øredøvende akkompagnementet fra bandets eminente versjon av Deep Purple-klassikeren skrur opp stemningen enda ett hakk, inntil Fahlgren har fått nok, kaster seg over mikrofonen som en ulv over lammet, og snerrer:
«See me burn, allright now It was tumblin’ down Burn, burn, burn, yeah It’s burning down.»
Idet låten toner ut passerer mannen med «’til Hell Freezes Over» t-skjorten meg på vei ut, til hotellrommet og en tidlig kveld. I det samme registrerer jeg at teksten på brystet fortsetter på ryggen:
Med 760 km med skibakker, 270 heiser and 45 km med langrennsløyper er ski det viktigste i Bad Gastein. Det er investert flere hundre millioner kroner i nye gondoler, som raskt, effektivt og ikke minst komfortabelt tar deg rundt i bakkene. Bad Gastein ble opprinnelig kjent og utviklet som destinasjon på grunn av sine varme kilder, angivelig 18 i alt. Blant de bedre er Felsenthernme, som kan skilte med mineralrike innendørs og utendørs termiske bad Hotellene har ulike spa (med og uten radonbehandling), hvor det varme vannet er ledet inn. I tillegg er det flere offentlige, større bad som henter vann fra de varme kildene.
When and how to go
Reisen dit
STS Alpereiser er den store operatøren i Bad Gastein. Vi fløy med Lufthansa til München, og leide bil derfra. Du kan også fly til Salzburg, hvor også Norwegian flyr.
Sov godt:Det fins mange gode alternativer. STS Alpereiser har hoteller i en rekke ulike kategorier, samt en lodge med leiligheter (Villa Orania). Vi bodde på Hotel Wildbad, som holder meget høy klasse.
Hoteldorf Gruner Baumer et annet koselig hotell i typisk tyrolerstil. Arkitekten og hotelleieren Ike Ikraths Hotel Miramonte er kjent for sin vidstrakte utsikt over dalen, sitt privat Aveda-spa og de 36 elegante, men likevel intime, soverommene.
Spis godt: De fleste hotellene har restauranter som serverer typisk skikost – kjøtt, pasta og gulasj, for å nevne noe. I bakken er det verdt å merke seg Jungeralm, som er trivelig og serverer god mat. Det er også særdeles hyggelig rundt peisen på Alm Bellevue.
Svenskeide The Blonde Beans serverer kaffe laget av Malmö-brente bønner og vann fra Gastein-fjellene. Mange kommer også hit for de klissete hjemmelagde kanelbollene. Du finner kafeen rett over gaten fra jernbanestasjonen.
Updated 04/12/2022
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
