Italia ville ikke vært det samme uten!
Påstanden faller i en åker et sted på den omfangsrike og grøderike Po-sletta i Nord-Italia, like utenfor Parma. Rundt oss blinker det i rødt – små og store «edelstener» reflektert av den varme, livgivende solen.
Tomaten er den viktigste enkelt-ingrediensen på italienernes matbord, og nettopp her høstes noen av de beste, ifølge Irene Leoni.
Guiden jobber for Mutti – en av de eldste, mest kjente og anerkjente produsentene av hermetiske tomater. Men et øyeblikk følger hun ikke manus.
– For oss er det personlig, sier hun.
Slik mat er det for italienere flest.
Slipper ikke unna
Det kan virke som om tomaten har et italiensk opphav, men den er ikke en gang europeisk. Samtidig skyldes utbredelsen av den indirekte en italiener. Etter at Kristoffer Columbus fra Genova i 1492 på oppdrag for den spanske kronen åpnet Amerika for omverdenen, fant tomaten – et bær opprinnelig fra Sør-Amerika – veien til europeiske matbord.
Sammen med andre kjente matvarer – som kakao, potet, mais og tobakk.
Selv om den først ble møtt med utpreget mistro ble tomaten gradvis en uunnværlig del av den italienske matkulturen – brukt i alt fra sauser og supper til salater og på brød.
Interessen for den startet først i Sør-Italia, der tomat ble en viktig ingrediens i retter som pasta og pizza. I Napoli ble tomaten – og da særlig San Marzano-varianten i Campania – en nøkkel-ingrediens i byens berømte pizza.
Denne varianten – angivelig gitt kongedømmet Napoli av visekongen av Peru – fant seg særlig godt til rette i jordsmonnet rundt vulkanen Vesuv.
– Tomaten er tilpasningsdyktig, derfor finnes det så mange ulike varianter av dem. Og de beste finner du her, sier Irene og byr oss noen av de søte delikatessene som også nordmenn bruker i stort monn.
For er det noe vi forbinder med det italienske kjøkken er det retter basert på tomater – i alt fra sauser til salater og bruschetta – ristet brød toppet med tomater.
– Du slipper rett og slett ikke unna, ler Irene.
Lange tradisjoner
Det finnes utallige produsenter av hermetiske tomater, men få med så lange tradisjoner som Mutti. Eventyret startet med Giovanni Mutti (1805-1894), en bonde forut for sin tid, som tok i bruk det såkalte sideriske systemet vi idag bruker i økologisk jordbruk, der det tas hensyn til solens og månens innvirkning på plantedyrking.
| 
| 
