LANGS HOVEDGATEN: Fortsatt er det rundt 20 tårn igjen av de godt over 100 som en gang preget horisonten i Bologna.
City Break
Byen med de mange tårn
NO
SHARE THIS ARTICLE
Det er noe ganske annet enn pasta bolognese som trekker besøkende til «Den røde byen» på Po-sletten.
Ferdselsåren sørover fra Milano går i rett linje langs Po-slettens sørlige begrensning, hele veien til Ancona ved Adriaterhavet. Her ligger noen av Italias flotteste byer som perler på en snor – Piacenza, Parma, Modena og Rimini.
LANDEMERKER: De to verdenskjente tårnene – Asinelli (th) og Garisenda – troner fortsatt over sentrum av Bologna.
Millimetersyken
Midt i dette perlekjedet av steder ligger en av de flotteste og mest sagnomsuste byene i hele Italia. Til Bologna kommer besøkende ikke så mye for å bli kjent med arnestedet for landets mest kjente pastarett, eller tre over dørstokken til verdens eldste universitet.
Av alle ting er det de mange, spektakulære tårnene, og de dramatiske historiene knyttet til dem, som drar millioner av mennesker til byen.
– Hvert tårn sin historie, som guiden vår Elena Bones forklarer.
Da har vi vandret gatelangs en times tid, under de mange arkadene Bologna også er kjent for – den lengste mer enn 3,5 kilometer og 666 bueganger lang. Solen steker fra skyfri himmel, og folk holder seg klokelig i skyggen.
– Det er ikke bare den til tider brutale varmen som er bakgrunnen for arkadene. Her var innbyggerne beskyttet gjennom hele året, forklarer hun.
Da har vi kommet oss opp i høyden i Basilica di San Petronio og skuer over Piazza Maggiore – Bolognas midtpunkt. Ut over «Den røde byen» reiser de gjenværende tårnene seg opp fra bakkeplan som monumenter over en svunnen tid.
LANDEMERKER: De to verdenskjente tårnene – Asinelli (th) og Garisenda – troner fortsatt over sentrum av Bologna.
For snart tusen år siden vokste det opp en skog av disse merkelige byggervkene i Bologna. På 1100- og 1200-tallet var det etter sigende opp mot 150 av dem, det ene høyere enn det andre. Hvorfor byggingen av tårnene skjøt fart finnes det ingen fullgod forklaring på, muligens god, gammeldags misunnelse?
– Når en av adelsmennene reiste et som var større, ja da skulle naboen vise at han kunne bygge sitt enda høyere, forklarer Elena.
Byens sjel
Der enkelte i dagens Norge kjøper en litt dyrere, finere eller større bil enn naboen var det tårn som gjaldt i Bologna, om vi forstår Elena rett.
– Trolig hadde tårnene også en slags forsvars-funksjon. Det var urolige tider, men det gikk trolig også litt sport i det, mener hun.
Tårnene i stein var opptil hundre meter høye og bygget i murstein. Flere hadde såkalte torresotti – forsterkede porter – som det fortsatt finnes noen igjen av idag.
Å reise tårnene kunne ta opptil ti år, og det ble ofte brukt livegne til å utføre det tunge grovarbeidet. Italia på den tiden var ikke et land, men et lappeteppe av selvstendige, føydale bystater, der de privilegerte regjerte, og det store flertall var prisgitt sine lensherrer.
Så konkurransen var ikke bare mellom innbyggerne, men også byene, selv om ingen hektet seg på galskapens tårnbygging i Bologna.
Kampen om det høyeste tårnet varte noen tiår, inntil flere av byggene begynte å kollapse. Andre ble revet, mens noen ble gjort om til fengsler, butikker og bosteder. Det er likevel mange nok tårn igjen til at fenomenet fortsetter å prege Bologna.
Selv Dante – fornyeren av det italienske språket – omtaler noen av tårnene i sitt berømte verk Inferno.
– Det er litt synd at mange av tårnene forsvant under restruktureringen av byen på1970-tallet, mener Elena, som likevel kan skjønne at de også utgjorde en fare.
Flere av de siste lener seg faretruende til den ene siden.
Færre en 20 tårn står igjen, og i disse dager blir flere av dem rehabilitert. Som de berømte To tårn – Le Due Torri – de mest kjente symbolene på Bologna.
– De er byens sjel, sier Elena.
En påstand som trolig deles av de fleste bolognesi.
BALSAMICO: Alice Parilla hos Opera02, et navn som henviser til områdets store sønn Luciano Pavarotti, viser frem noen av de gamle eikefatene med et av Emilia Romagna-regionens mest kjente produkter – balsamico.
Fra en liten stall
Når innbyggerne ikke var opptatt med å bygge tårn, krangle med kirken eller nabostatene var det trolig allerede den gang noe ganske annet som opptok dem – nemlig bordets gleder.
Regionen Emilia Romagna der Bologna ligger er kjent for noen av Italias mest kjente delikatesser, som parmesan, parmaskinke, lasagne og ikke minst balsamico.
Sistnevne har en noe spesiell tilskikkelse, om du får den servert slik den opprinnelig oppsto.
– Prosessen er omstendelig, og ikke til å kjenne igjen om du kjøper en billig-variant på supermarkedet – eddik tilsatt sukret fargestoff og uten lagring, forklarer Alice Parilla hos Opera 02.
Operazerodue Societa’ Agricola ligger på en åsrygg i Levizzano Rangone, noen kilometer sør for Modena og like sørvest for Bologna. Det vakre og moderne anlegget med rundt 20 hektar vinmarker rundt seg ligger bare noen steinkast fra stedet der operasangeren Luciano Pavarotti ble født. Det huser i tillegg til et lekkert spisested og vinkjeller også åtte utleie-leiligheter og et romslig basseng.
GATEFEST: Alle byer og landsbyer i italia arrangerer flere festligheter i løpet av sommeren. Her i Modena.
SØTSAK: Italienerne skal alltid ha dolce – dessert – etter et måltid, og i Bologna ender mange opp med å ta med hjem litt for mye søtsaker fra velkjente Pasticceria San Bagio.
I HØYDEN: 4 Madonne er blant Italias mest anerkjente produsenter av parmiggiano reggiano – den klassiske parmesanosten. De inviterer også på besøk.
I HØYDEN: En gammel skisse som viser hvordan Bologna så ut på 1100- og 1200-tallet da byggingen av tårn var på det mest frenetiske. (Arkivfoto)
KULTURLAND: På store og små steder i Italia arrangeres det utendørs filmvisninger, som her på Piazza Maggiore i sentrum av Bologna.
UTENFOR ALLFARVEI: Du skal ikke langt fra hovedgaten Via dell’Indipendenza før det åpenbarer seg en helt annen by, med langt færre mennesker.
TÅRNBYEN: Fortsatt er det rundt 20 tårn igjen av de godt over 100 som en gang preget horisonten i Bologna. Her sett fra Basilica di San Petronio.
UNDER BUENE: På sommeren trekker folk inn i skyggen, ofte under de mer enn 40 kilometer lange arkadene.
KLASSIKER: Uansett hvor du reiser i Italia kommer du ikke utenom pasta på menyen, som denne herlige tortellinien.
MATBYEN: Mengder med herlige kjøttvarer – som parmaskinkene under taket – dominerer mange Bolognas macelleriaer – slakterbutikker.
FERRARI: Museet i Modena er utformet som en gedigen hyllest til mannen som startet det hele – Enzo Ferrari.
Previous
Next
ENTREPRENØR: Med god hjelp hjemmefra har Mattia Montanari med Opera02 skapt et lite eventyr i åsene utenfor Modena.
Vingården er utviklet fra en liten stall med utmark av den unge entreprenøren Mattia Montanari, til et stadig mer populært trekkplaster for besøkende,.
Mange kommer for å bli kjent med balsamicoens hemmeligheter.
Intens som Ferrari
Den originale versjonen fra Modena er laget av innkokt gjæret druemost. Den kjennetegnes av sin brunrøde farge og søtsyrlige smak.
– En gang lagde hver gård i regionen sin egen variant, forklarer Mattia.
Senere viser Alice meg fatet det har vært modnet balsamico på i nærmere 50 år, og som de fortsatt jobber ut fra.
– Gjæringen av den innkokte druemosten skjer langsomt i trefat. I tolv år minst, understreker Alice.
Det er med andre en grunn til at prisen er såpass høy. En liten flaske på 100 ml som har tilbragt opptil 50 år på fat kan fort koste over tusen kroner.
– Vår balsamico tar utgangspunkt i et fat fra bestefaren min, sier Mattia tydelig stolt.
Du kjøper med andre ord ikke bare noen dråper kostbar salatdressing, men får en solid dose historie med på handelen.
Druene som oftest havner i gryta og blir til aceto balsamico er først og fremst Lambrusco og Trebbiano. Lambrusco er både en drue og type musserende vin, og på Mattias vinmarker er det særlig Grasparossa-varianten som dominerer.
– Den er intens – som en Ferrari, sier han med et gutteaktig smil, med henvisning til sportsbil-produsenten noen kilometer unna.
En av Italias største eksportvarer har aldri helt slått an i Norge, men det tror Mattia skyldes at nordmenn ikke har opplevd en skikkelig god variant.
Bologna har internasjonal flyplass og er knutepunkt for ni av de store toglinjene i Italia. Her er blant annet direkte togforbindelse med høyhastighets tog fra Firenze, Milano, Roma og Bari. Ellers rekker du enkelt til og fra de fleste reisemålene i Italia med de ordinære toglinjene.
The Bologna Welcome Card gir rimelig tilgang til en rekke opplevelser. Discover Bologna tilbyr guidete gåturer i sentrum av Bologna, blant annet Musei Civici – som inneholder en rekke ulike museer.
Det gir også tilgang til Asinelli-tårnet (må forhåndsbestilles), samt San Luca Express – det lille toget som forbinder Bolognas historiske senter med den kjente San Luca-basilikaen.
Good to know
Lucas «laboratorium»
MICHELINKOKK: Luca Marchini har holdt den kulinariske fanen høyt i Modena i over 20 år.
I Modena bør du sikre degn en kveld på Michelin-restauranten L’Erba del Re.
– Vi søker eleganse, både i maten vi lager og omgivelsene, sier mesterkokken Luca Marchini, som gjerne kombinerer japanske retter med italiensk tradisjonskost.
Som mange andre italienere lærte han å kokkelere av sin mor, men det var gleden maten skapte rundt henne som for alvor inspirerte ham.
– Å lage mat ble en glede jeg ville dele med andre, sier mannen fra Arezzo sør i Toscana.
Han har bodd i Modena siden han var 17, og L’Erba del Re har vært en del av Modenas uteliv i mer enn 20 år.
– L’Erba del Re er ikke bare et spisested, men et «laboratorium» for min rastløse søken etter stadig nye smakskombinasjoner, sier Marchini til Kapital Reise.
Et løpende «eksperiment», med andre ord, som vi herved varmt anbefaler.
Andre alternativer: Opera02 mellom Modena og Bologna tilbyr fine rom og har en flott restaurant. I Bologna er det lett å anbefale rustikke Trattoria Da Me. Trattoria Osteria Buca Manzoni i samme by er også et trivelig spisested, med klassiske retter fra regionen.
Gjør en stopp i Bolzano
HJERTEGODE: Monica Wieser og Claudio Melis legger opp til kulinariske hyggestunder på restaurant Tree Brasserie i sentrum av Bolzano.
Om du tar bilen (eller toget) gjennom Tyskland til Italia anbefaler vi en stopp i Bolzano i Syd-Tirol. Sammen med Bologna ble Bolzano i 2020 kåret som Italias beste byen å leve i.
Midt i byen ligger restaurant Tree Brasserie, utviklet av ekteparet Monica Wieser og Claudio Melis, som et av de første matdelings-konseptene i Italia.
– Vi italienere elsker jo å dele bordets gleder, sier Claudio om stedet, som høster lovord langt utenfor Syd-Tirols grenser for sin innovative tilnærming til det lokale kjøkken. Her er det innslag av råvarer som lokalt fanget hare og oster fra regionen, for å nevne to ytterpunkter.
Et flott sted å tilbringe noen timer, særlig om du får en prat med det koselige ekteparet.
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
| 
| 
