BEHAGELIG: Selv midt på vinteren kan temperaturene være behagelige nok i området rundt Sestriere og Sauze d’Oulx til at du kan lunsje i friluft.
Active & nature
Italias «norske» ski-favoritt
NO
SHARE THIS ARTICLE
Fiat-gründeren Giovanni Agnelli bygde skibyen Sestriere etter en tur til Norge. Siden har flere nordmenn gjort seg bemerket i bakkene rundt OL-byen.
Vinteren 1928 var den styrtrike industrimagnaten Giovanni Agnelli i norske farvann. Mange av våre fremste naturopplevelser sto på programmet, men det som sannsynligvis gjorde mest inntrykk på den blaserte italieneren var et knippe skiløpere i stor fart ned bratte bakker.
FULL FART: Er du tidlig ute om morgenen kan du ha Vialattea-systemet nesten helt for deg selv.
For nordmenn flest var opptrinnet relativt dagligdags, etter at ski ble obligatorisk utstyr for norske militære på slutten av 1700-tallet. Og mer enn 50 år før Agnellis besøk revolusjonerte Sondre Norheim skisporten med sine halsbrekkende stunts.
For Agnelli var det derimot en aha-opplevelse av de sjeldne, og noe som ga ham en vill idé – å bygge en komplett vintersportslandsby i de italienske alpene.
– Du vet, Agnelli-familien var for regenter å regne, stinne av penger, som guiden vår for dagen, Alberto Surico, forsiktig antyder når vi skuer ut over dalsøkket der Sestrieres karakteristiske «siloer» troner midt i.
Det tok mer enn 60 år før norske skiløpere erobret «tronen» på Agnellis hjemmebane.
Hotelldrømmen
Vialattea, der Sestriere danner et slags midtpunkt, er et ypperlig skiområde. «Melkeveien» som det kan oversettes tilligger knapt hundre kilometer vest for det tidligere kongesetet Torino, i et relativt lett tilgjengelig hjørne av de italienske alpene.
Det var nettopp her kartagernes sagnomsuste general Hannibal fant veien inn i Romerriket, hvor de romerske legionene marsjerte motsatt vei da de inntok Gallia, og der de store saltkaravanene i Middelalderen kunne forsere nordover med sin dyrebare last.
SKILÆREREN: Gerard Jayme drømmer om å åpne et lite hotell, slik at han fortsatt kan stå på ski fire måneder i året.
VELPREPARERTE: Løypene i Vialattea-systemet holder høy kvalitet.
KRAFTKOST: En av attraksjonene i Italias mange alpelandsbyer er maten.
NYGAMMEL: Selv de nyeste byggene i Vialattea – som Chalet Mollino i Sauze d’Oulx – er holdt i en tradisjonell stil.
– Været kan være noe ustabilt, men jeg har aldri opplevd en vinter uten snø, sier Gerard Jayme, som senere på dagen viser vei inn i fjellheimen. Været denne midtvinterdagen er praktfullt, men det store snøfallet har uteblitt. Vi er derfor nødt til å holde oss i de preparerte løypene. De er imidlertid gode og ofte utfordrende, selv om flere av løypene øverst i systemet er stengt av mangel på snø.
Skilæreren med det gode humøret og franske lynnet drev en gang hotell i Sestriere.
– Jeg solgte det rett før OL (i 2006). Timingen var riktig, mener han, og myser mot sola. I dag er han fornøyd med den noe enklere tilværelsen som skiinstruktør, men ønsket om å drive hotell ulmer fortsatt.
– Men – det må være i varmere strøk, kanskje Brasil? sier mannen forsiktig.
– Hotellet må være lite nok til at jeg kan stenge det på vinteren og komme hit og stå på ski i fire måneder.
Etter tre dager på ski er det flere enn Gerard som leker med den ideen.
Mauros mat
Sestriere var den første landsbyen i de mellom-europeiske alpene som ble bygget fra grunnen av som skisted. De karakteristiske tårnene i enden av bakkene fungerer fortsatt som hotell, men utenom sesongen er de stengt. I hele landsbyen bor det knapt 800 mennesker. Det er likevel mer enn 30 restauranter rundt torget, med flere som holder høyt nivå selv sammenlignet med langt større skisteder i alpene.
– Maten er jo halve opplevelsen for de fleste som kommer hit, understreker da også Mauro Arigoni på velrenommerte Il Cardo. Han tenker ikke minst på alle besøkende fra Torino, som utgjør hovedtyngden av gjestene her.
Utvendig er ikke den lille matperlen mye å se til. Innendørs er det mer hjemmekoselig, og her tryller Mauros kokker frem de lekreste retter, ofte med råvarer innehaveren selv har felt i fjellene rundt Sestriere.
Med trofeene som bakgrunn på veggene vandrer den spedbygde Mauro rundt med et bredt smil til alle.
GOD PÅ MAT: Mauro Arigoni på Il Cardo serverer ofte retter med råvarer han selv har nedlagt.
– Alle kjenner Mauro, hvisker Alberto meg i øret, og da mener han ikke bare i Sestriere. Restaurantlokalet fungerte blant annet som presserom for det italienske fotballandslaget da de brukte byen som treningssted før fotball-VM i 2010, og under vinter-OL – da Sestriere var hovedarena for de alpine øvelsene – var Mauro løypesjef.
Så lenge jeg kan stå på ski – og fortsatt er i stand til å felle noe av råvarene jeg serverer – vil du finne meg her, svarer Mauro på spørsmålet om det ikke kan bli noe ensomt her, ikke minst i sommermånedene.
Den evige jeger har aldri ferie.
Skifamilien
Om du blir lei av de noe sjarmløse bygningene i Sestriere – preget som de er av mellomkrigstidens noe stormannsgale, strenge arkitektur – er det bare å ta turen over fjellet til Sauze d’Doulx. «Alpebalkongen» som den kalles for sin beliggenhet på en hylle godt oppe i fjellheimen har alt det Sestriere mangler: smale smug, trivelige ølkneiper, og personligheter som får deg til å stadig vende tilbake.
MAKTSENTER: Torino var Italias første hovedstad, hvor også kongen holdt hus. Her fra baksiden av Piazza Castello, som ligger rett vis a vis kongeresidensen.
UTEPILS: Ganske tidlig på vinteren kan du pilse utendørs i de italienske alpene.
SKIMEKKA: Det er relativt kort vei til skibakkene fra industribyen Torino.
SESTRIERE: Skiområdet vest for Torino kan huse opptil 30 000 besøkende.
SPESIELL: Trappene som leder opp til rommene i Grand Hotel La Torre i Sauze d’Oulx – en kopi av de tilsvarende to hotellene som Agnelli-familien bygde i Sestrie
LIVLIG: Som en avveksling kan du ta noen dager i Torino, som har en mengde hyggelige spisesteder fulle av liv, som Piola Caffé ikke langt fra Piazza Castello.
Previous
Next
EGNE SKI: Edoardo Bessons har gode minner fra sin tid som skikjører, ikke minst møtene med sine norske konkurrenter.
Som Vincent Hawkins, restauratøren som kom hit fra England på vinterferie for mer enn 40 år siden, og aldri dro hjem. Da vi tilfeldigvis treffer på ham i hovedgaten dagen etter middagen hos Mauro er det som å møte en gammel venn.
– Rett før vinter-OL traff jeg på en herlig familie fra Stokke, forklarer han entusiastisk utenfor hans viden kjente restaurant Del Falco.
– På et besøk hos dem i Norge introduserte de meg for gravlaks med gammel Opland akevitt til. Nå lager jeg lakseretten selv, og gjestene mine får ikke nok.
Det går ikke mange minuttene etter dette intermessoet før jeg litt lengre opp i gata treffer på Edoardo Bessons. Den tidligere alpinisten – og bror av den mer kjente skikjøreren Giuliano (på det italienske OL-landslaget i 1972) – var en samtidig av vår egen Erik Håker, som Edoardo husker med glede.
– Han er litt som oss, står fortsatt på ski og har det gøy? spør Edoardo, som sammen med sin bror og andre familiemedlemmer styrer flere av sportsbutikkene og hotellene i Sauze d’Doulx – kanskje mest kjent som hjembyen til den tidligere World Cup-vinneren Piero Gross.
Gross levde store deler av sin idrettskarriere i skyggen av Ingemar Stenmark, men vant nok renn til å bli en av Italias store skihelter.
– Når det ikke er så mye annet å drive med enn ski blir man god, sier Edoardo lett filosoferende mens han viser meg rundt i butikken sin.
Det er kort vei til Torino (ca. 1 time i bil), som har forandret seg mye de siste årene. Industribyen ved Po-elven er rustet opp og har etter hvert fått en rekke attraksjoner, som et filmmuseum i den gamle, storslåtte synagogen midt i sentrum. Få også med deg det egyptiske museet (bildet), Sabauda-galleriet (et av Italias fremste i sitt slag) og det kongelige Savoy-palasset.
For variasjonens skyld er skistedet Bardonecchia en kort kjøretur unna Sestriere et fint alternativ. Her ble også snowboard-konkurransene under vinter-OL i 2006 arrangert.
When and how to go
Reisen dit
Vi fløy med Lufthansa via Frankfurt og München til Torino. Derfra går det buss eller du kan leie bil. Du kan også fly til Milano, som er vel to timer i bil unna. Det går tog direkte fra Torino til landsbyen Bardonecchia en gang i timen. Derfra er det en kort transportetappe til Sestriere og Sauze d’Oulx. I helgene går det busser direkte fra flyplassen i Torino til Sestriere. For øvrig arrangerer selskapet Slopetrotter turer til Vialattea. Det samme gjør Nortlander. Du finner mer informasjon om Sestriere HER og Bardonecchia HER.
Spis godt: Det lille spisestedet Osteria Barabba ved skitorvet i Sestriere serverer utmerket mat. Pizzeria Da Costa like utenfor bykjernen er et trivelig familiested. Få også med deg Chesal 1805midt i bakken i nabobyen Bardonecchia. Der ligger også den hyggelige kafeen Waikiki. La Vineria del Colle, som hører til Grand Hotel Sestriere, er av det mer romantiske slaget. Chalet Mollino i bakkene overfor Sauze d’Oulx er veldig trivelig, og hos Mauro Arigoni på Il Cardo i Sestriere blir du tatt usedvanlig godt vare på.
Visste du at…
…skikjøreren Piero Gros – født i Sestrieres nabobygd Sauze d’Doulx – er den yngste italiener som noen gang har vunnet et World Cup-renn (18 år)?
…skisystemet «Melkeveien» rundt Sestriere har nesten 150 ulike nedfarter?
…Norge ble beste nasjon under alpin-VM i Sestriere i 1997, med tre gull (Skårdal, Stiansen og Aamodt)? Lasse Kjus tok tre sølv.
Bjørn Moholdt - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
| 
| 
