Ved sjøsettingen i 1628 sank svenske marinens stolthet 20 minutter inn i jomfruturen i Stockholms skjærgård. For å hindre at den igjen skal forsvinne monteres det nå nye støttevegger som skal redde orlogsskipet fra undergangen.

UNIKT: Skipet som ble hevet 24. april 1961 er verdens eneste vel bevarte skip fra 1600-tallet. (Foto: Bjørn Moholdt)

Verdenskjent mageplask

På den tiden Vasa ble sjøsatt var Sverige på vei til å bli en av Europas mektigste nasjoner. Svenskekongen Gustav II Adolf ville da også ha det mest skrekkinngytende skipet verden til da hadde sett, og satte den hollandske skipsbyggeren Henrik Hybertsson på jobben.

Vasa skulle være et av fire skip, bygget på Skeppsgården i Stockholm. Ved sjøsettingen i 1628 var Vasa en gigant, med en utrustning på 1 200 tonn. Av flere grunner ble det en fiasko.

Et av verdens mest kjente mageplask var nemlig et faktum da skipet bare noen meter ut i jomfruturen krenget over og etter kort tid forsvant i havets dyp. Det ble ikke bare et forsmedelig nederlag for byggherren. Også Sverige som en blivende stormakt fikk seg et skudd for baugen. 

Fakta om Vasaskipet
  • Orlogsskipet Vasa skulle være den svenske flåtens mest slagkraftige skip, men kantret og sank på jomfruturen i Stockholms havn 10. august 1628Årsaken til forliset var en konstruksjonsfeil. Vasa hadde for liten stabilitet under seil.
  • Skipet ble hevet 24. april 1961, og er verdens eneste vel bevarte skip fra 1600-tallet.
  • Flere tusen gjenstander og levningene av 16 personer ble funnet i og rundt vraket.
  • Skipet skal nå få ny kjølstøtte for å kunne bevares for fremtiden.

Et tidsminne

Teoriene er mange om årsaken, og de blir behørig presentert inne i museet. Men i så mange andre sammenhenger er mysteriet om Vasaskipets endelikt bare en unnskyldning for å bli mer kjent med tiden da skipet ble til.

I flere hundre år lå det omtrent intakte fartøyet på havets bunn, inntil det ble gjenoppdaget, og hevet i 1961. Det var en verdenssensasjon den gang, og er det på mange måter fortsatt.

LEVENDE HISTORIE: Vasamuseet gir en inngående innføring i livet i Stockholm og det øvrige Europa på midten av 1600-tallet. (Foto: Vasamuseet)

For Vasaskipet – og museet der det befinner seg i dag – har knapt sin make. Her blir du ikke bare introdusert for et enestående tidsminne fra en svunnen tid, men også kjent med historien knyttet til skipet, menneskene rundt det og landet som bygde det på en så levende måte at du bare må gi deg hen.

Nye støtte

Det ligger mer enn ti års forskning og tester bak arbeidet som nå har startet opp. Mye kan gå galt, konstaterer Håkan Thorèn som er spesialist ved museet.

– Når den siste gamle støtteveggen fjernes kan det være litt kritisk å slippe hele akterenden av skipet. Tre er et levende materiale og vi vet ikke helt hvordan skipet reagerer når det støttes opp på nye plasser, sier han.

Det synes ikke med det blotte øyet, men Vasa synker sammen med en millimeter i året. Dessuten lener skipet seg svakt mot babord. Det er samme siden som skipet kantret mot for snart 400 år siden. Håpet er at den nye støtten skal klare jobben som de gamle støtteveggene fra 60-tallet ikke lenger klarer.

I tillegg til nye støttevegger monteres et innvendig stålskjelett som skal avlaste skroget. Støtten under kjølen er utstyrt med lasteceller som gjør at man kan rette opp skipet, og dessuten veie det for første gang.

Fortsatt åpent

 Intendant og skipstømrer Monika Ask mener den nye konstruksjonen blir penere.

– Når den er ferdig montert, vil du se at konstruksjonen følger skroget mye bedre og kommer til å smelte fint inn. Den gamle konstruksjonen er kantete og lite enhetlig, sier hun.

Arbeidet er komplisert, og det er om å gjøre å unngå bevegelser i skroget for enhver pris.

– Vi må være veldig nøye og sørge for at vi unngår gnister. Det har vi sett med brannene i Notre-Dame og børshuset i København. Slike ting skjer alltid under byggearbeid, sier Håkan Thorèn.

Hvis alt går som planlagt, skal den nye støtten være på plass i 2028. Museet skal være åpent for allmennheten med unntak for de aller mest besøkte sommerukene. ©
Kilder: Vasamuseet, TT, Wikipedia