Gamlebyen i Jerusalem har blitt utgravd og studert i 150 år. Nå har en gruppe arkeologer datert grunnleggelsen av den hellige byen mer nøyaktig enn noen gang tidligere.
Rundt 3000 år
Davids by, som av arkeologer regnes som den eldste delen av Jerusalem, har vært gjenstand for utgravninger helt tilbake til 1800-tallet. Nå har den mest presise dateringen av flere gjenstander fra utgravningene satt to streker under når jødenes helligste sted først ble bebodd.
LES MER: Tel Aviv – en by på randen!
Et internasjonalt team av arkeologer har analysert et flaggermus-kranium og rester av frøkjerner funnet i jordlag fra mellom 770 og 420 fvt.
De har undersøkt gjenstandene med ikke mindre enn 103 karbon-14-dateringer, og de har også analysert årringer i tremateriale fra det samme jordlaget.
De mange analysene viser at den eldste delen av Jerusalem først ble befolket mellom 800- og 1100-tallet fvt. Deretter spredte den unge byen seg vestover, viser den nye undersøkelsen, der forskerne også har funnet spor etter et jordskjelv en gang på 700-tallet fvt, hvoretter byen tilsynelatende gjennomgikk en stor gjenoppbygging.
Lang eksil
Bilder fra den nye undersøkelsen viser jordlagene som gjenstandene stammer fra, og som arkeologene har utsatt for en rekke tester. Arkeologene har også funnet ødelagt materiale i jordlagene, som de har datert til 586 fvt, da babylonerne invaderte Jerusalem og ødela det jødiske tempelet for første gang.
Davids by er særlig kjent for Tempelhøyden, som er et av de helligste stedene på jorden for ortodokse katolikker og jøder.
Israel er en ung stat på bare 75 år – og årsaken til at jødene mistet sitt hellige land og ble drevet ut i et 1800 år langt eksil, kan finnes i oldtidens harde maktspill om riket Judea. Ifølge jødedommen vil et nytt tempel – det tredje – bli bygget på fjellet når Messias gjenoppstår.
Den andre versjonen av det hellige tempelet ble ødelagt av romerne i år 70 evt. ©
