Debatten om hvem som eier historiske gjenstander, har vært en økende utfordring for museer over hele verden. Nå er det British Museum som er under press. Det er nemlig her den berømte Rosettasteinen befinner seg.

KOPI: En kopi av den berømte Rosettasteinen er å finne i dagens egyptiske museum i sentrum av Kairo. (Foto: Bjørn Moholdt)

Kulturelt overgrep

På granittblokken fra oldtidens Egypt er samme tekst hogd inn med tre forskjellige skrifter: Hieroglyfer, demotisk og gammelgresk. Inskripsjonene på den svarte granittplaten førte til gjennombrudd i arbeidet med å tyde gamle egyptiske hieroglyfer. 

Steinen ble fjernet fra Egypt av britiske imperiestyrker i 1801, og er den gjenstanden de fleste vil se når de besøker museet i London.

I høst markerer også Storbritannias største museum 200-årsjubileet for dechiffreringen av hieroglyfer. Men denne markeringen har ikke falt i god jord i Egypt, der tusenvis av mennesker nå krever at steinen må returneres.

– Det at British Museum har valgt å beholde steinen, blir sett på som et symbol på det vestlige, kulturelle overtrampet mot Egypt, mener egyptolog Monica Hanna, som er dekan ved Arab Academy for Science, Technology & Maritime Transport. Hun står bak en av begjæringene om å få steinen tilbake til Egypt.

«Krigsbytte»

Funnet av Rosettasteinen går langt tilbake i tid. Etter Napoleon Bonapartes militære okkupasjon av Egypt, fant franske forskere steinen i 1799 i den nordlige byen Rashid, av franskmennene kalt Rosetta.

Da britiske styrker beseiret franskmennene i Egypt, ble steinen og over et dusin andre antikviteter overlevert britene i henhold til en avtale om overgivelse fra 1801 mellom generaler på de to sidene.

Siden den gang har Rosettasteinen vært i British Museums forvaring.

Hanna har samlet 4200 underskrifter til kravet om utlevering og sier at steinen ble beslaglagt ulovlig og utgjør et «krigsbytte».

Påstanden gjentas i et nesten identisk krav fra Zahi Hawass, Egypts tidligere minister for antikvitetssaker. Her har over 100 000 mennesker underskrevet. Hawass hevder at Egypt ikke hadde noe å si da avtalen fra 1801 ble inngått.

ENORMT: Det egyptiske museet i hjertet av Kairo inneholder en enorm samling, som har vært «under flytting» i over ti år. (Foto: Bjørn Moholdt)

Knekte koden

British Museum tilbakeviser dette. Museet hevder at 1801-traktaten inkluderer signaturen til en representant for Egypt. Det vises til en osmansk admiral som kjempet sammen med britene mot franskmennene.

Den osmanske sultanen i Istanbul var formelt herskeren over Egypt på tidspunktet for Napoleons invasjon.

Museet påpeker også at Egypts regjering ikke har sendt inn en forespørsel om tilbakelevering.

Den originale Rosettasteinen har hatt enorm betydning for egyptologien, de vitenskapelige studiene av oldtidens Egypt. Steinen ble skåret ut i det 2. århundre fvt. og inneholder et dekret knyttet til et oppgjør mellom den da regjerende kongeslekten Ptolemeier og en sekt av egyptiske prester. Dekretet var skrevet i tre oversettelser; hieroglyfer, demotisk og gammelgresk.

Gjennom kunnskap om gammelgresk var forskerne i stand til å tyde de hieroglyfiske symbolene. Det var den franske egyptologen Jean-François Champollion som til slutt knekte koden for språket i 1822.

– Forskere hadde lenge håpet at de skulle finne en tospråklig tekst skrevet på et kjent språk, forteller Ilona Regulski, leder for egyptisk skriftlig kultur ved British Museum.

Kan gå tapt

Rosettasteinen er bare en av mer enn 100 000 egyptiske og sudanske historiske gjenstander som finnes i British Museum. Svært mange av antikvitetene ble overført til Storbritannia under deres kolonistyre i perioden mellom 1883 og 1953.

De siste årene er det blitt stadig mer vanlig at museer og private samlere returnerer gjenstander til opprinnelsesland. Ofte skjer det etter rettsavgjørelser, andre ganger gjennom frivillige løsninger. Tilbakeleveringen kan i noen tilfeller symbolisere en slags soning for historiske overgrep.

Men vestlige museer som forsøker å rettferdiggjøre at de beholder andre lands skatter, peker ofte på sine overlegne fasiliteter og at de har høye besøkstall. 

De kan også vise til at gjenstander kan gå tapt under uro eller krig i opprinnelseslandene, som for eksempel i Irak og Syria, der mange antikviteter er blitt ødelagt på grunn av krigshandlinger og tyveri.

Viktig inntektskilde

Under det folkelige opprøret i Egypt i 2011, som førte til at diktator Hosni Mubarak ble avsatt, så man en stor økning i smugling av antikviteter i tiden etter.

Det har også vært meldt om uansvarlig håndtering av Egypts historiske skatter. I 2015 skadde trolig renholdere skjegget til den 3,300 år gamle masken til Tutankhamon. I sin iver etter å reparere skaden brukte en ansatt det knallharde stoffet epoksy og påførte dermed den unike antikviteten enda større skade.

Men president Abdel Fattah al-Sisis regjering har de siste årene investert tungt i å sikre landets antikviteter oldtidsgjenstander.

Egypt har også lykkes med å få tilbakeført tusenvis av internasjonalt smuglede gjenstander og planlegger å åpne et nytt, topp moderne museum hvor titusenvis av gjenstander kan oppbevares. Grand Egyptian Museum har vært under bygging i godt over tiår.

Egypts overflod av gamle monumenter, fra pyramidene i Giza til de ruvende statuene av Ramses II og hustruen Nefertari ved tempelanlegget Abu Simbel ved grensen til Sudan, er solide turistmagneter og en viktig inntektskilde for Egypt.

For Hanna er egypternes rett til gjenstander fra sin egen historie likevel det viktigste.

– Hvor mange egyptere kan reise til London eller New York, spør hun retorisk. ©