I slutten av september gjenåpnet hagen i Den forbudte by, som ble bygget på 1770-tallet for keiser Qianlong. Det skjer etter et massivt 25 år langt restaureringsprosjekt, som er gjort mulig delvis takket være Verdens monumentfond (WMF).
Prosjektet har kostet mellom 150 og 180 millioner kroner.
Mange strukturer
Det er en investering den kinesiske lederen Xi Jinping mener er på sin plass. Under et besøk der bemerket han at hagen er «et viktig symbol på den kinesiske sivilisasjonen» og det burde «jobbes hardere for å beskytte, restaurere og gjøre god bruk av de kulturelle levningene».
Det er også en restaurering som Ho Puay-peng, UNESCOs leder for bevaring og forvaltning av arkitektonisk kulturarv i Asia, sier er verdt ventetiden.
– Jeg er glad for å se at de brukte så lang tid på dette, sier han blant annet til nyhetstjenesten CNN.
Området kjent som «Det rolige, lange livets palass» er spredt over fire sammenkoblede gårdsrom, med i alt 27 strukturer, hver designet som et personlig tilfluktssted for keiseren.
Det er også fantastiske steinhager her, hundre år gamle trær og bekkefar.
Vellykket samarbeid
Bygningene er fulle av uvurderlige skatter, inkludert utsmykkede dekorasjoner og møbler. Ifølge WMF inneholder keiserens «fantastiske palass i et palass attraksjoner så godt som uendret siden byggingen, med noen av de mest ekstraordinære eksemplene på kinesisk interiørdesign som finnes».
WMF skriver videre at «i over to tiår har vårt felles mål vært det samme: å restaurere dette ikoniske stedet i henhold til de høyeste internasjonale standardene for bevaring og å tjene som en modell for fremtidige bevaringsprosjekter i Den forbudte by.
Restaureringen av Qianlong-hagen er et fremragende eksempel på vellykket kinesisk-amerikansk samarbeid, og noe som fremmer tverrkulturell forståelse og gjensidig respekt».
Vær tidlig ute
Teamet bak restaureringen understreker hvor vanskelig denne oppgaven egentlig har vært. En talsperson fra WMF sier til magasinet The Art Newspaper at «noen av de unike utfordringene [med prosjektet] inkluderte å bevare delikate overflater, som sjeldne trompe l’oeil-veggmalerier i silke, historisk snekkerarbeide og sjeldne materialer som jadeinnlegg og bambustrådmarqueteri».
– Ofte måtte vi gjenskape tradisjonelle materialer og teknikker som ikke lenger praktiseres. Alt dette sikret historisk autentisitet samtidig som moderne bevaringsvitenskap ble integrert, sier vedkommende blant annet.
Skal du se den nylig oppussede hagen må besøkende kjøpe billetter til palass-museet, som starter på omtrent 60 kroner i lavsesongen for voksne.
Vær forberedt på folkemengder, og vær tidlig ute med billettkjøp. ©
